Gode, gamle ord

Tåpelig, tufsete, dum, å være helt på jordet. Egennavn brukt som adjektiv. «Å være helt Nils» var vanlig uttrykk på Østlandet i trettiårene.

Framføre musikk, underholde seg selv eller andre med å synge og spille. Jf. tysk ‘musizieren’.

Dumrian, sinke, tosk: «Han følte seg som en noksagt blant alle spesialistene.» Av ‘nok sagt’, brukt eufemistisk «det er sagt nok, resten forstås av seg selv».

Opprinnelig: En gift kvinnes eiendom/formue utenom medgiften. Nå: Oftest brukt om eiendeler, utstyr, saker.

Trollbundet, lamslått, fascinert. Fra subst. fjetre, norrønt fjǫtra, av fjǫturr ‘bånd, lenke’.

Skånsom, varsom. «Gjøre noe med nennsom hånd». Som adverb: «Det må gjøres nennsomt».

Kvalmende, ekkel, søtlig: «En vammel smak». I overført betydning: «Vamle talemåter». Beslektet med norrønt ‘váma’ (kvalme) og latin ‘vomere’ (kaste opp).

Brukt som ‘å få fnatt’: bli svært irritert, gå fra vettet, bli gal. Synonymt med ‘skabb’: smittsom hudsykdom.

Kjent, åpenlys: ‘være vitterlig for alle’. Også som adverb, virkelig: ‘jeg la da vitterlig boka her’ eller som kunngjøring: ‘gjøre vitterlig’. Fra lavtysk, jamfør norrønt ‘vitrligr’.

Vokspapir til å maskinskrive tekst på som skal mangfoldiggjøres. Også avtrykk laget med stensil: «Dele ut en stensil til elevene». Fra gammelfransk/latin.

Egentlig om tall: ulike. Nå bare i overført betydning i uttrykket ‘ikke ueffen’: Ikke verst, ganske bra.

Lamslått, forbløffet, forvirret, rådvill. Via fransk ‘perplexe’, fra latin ‘perplexus’: «Innviklet», «forvirret».

Ynkelig eller feig person, reddhare. Kan også bety hardt støt utført med kneet.

Forakt, vanakt. «Vise ringeakt for flagget» / «Vise en ringeakt».

Frekk, svært upassende, blasfemisk. «Føre formastelig tale», «et formastelig spørsmål».

Person/venn som en stadig omgås med: «De tilhører våre omgangsvenner». Implisitt betyr vel dette at man godt kan ha venner man ikke omgås så mye med.

Godbit, delikatesse. Noe som byr på et syn eller en opplevelse utenom det vanlige. Av tysk ‘lecker’ (lekker) og ‘Bisschen’ (liten bit).

Interjeksjon; brukt for å vise ringeakt eller avvisning. «Pøh, jeg er ikke redd deg!»

Oppstyr, ståhei, virvar, forvirring, ståk. Trolig av dialektalt ‘hurle’ (virvle) og ‘hei’.

Svært dyktig person: «Være en kløpper til å regne». Samme opprinnelse som ‘klipper’: Grunnbetydning ‘skarpseiler’.