Ringeakt
Forakt, vanakt. «Vise ringeakt for flagget» / «Vise en ringeakt».
Forakt, vanakt. «Vise ringeakt for flagget» / «Vise en ringeakt».
Frekk, svært upassende, blasfemisk. «Føre formastelig tale», «et formastelig spørsmål».
Person/venn som en stadig omgås med: «De tilhører våre omgangsvenner». Implisitt betyr vel dette at man godt kan ha venner man ikke omgås så mye med.
Godbit, delikatesse. Noe som byr på et syn eller en opplevelse utenom det vanlige. Av tysk ‘lecker’ (lekker) og ‘Bisschen’ (liten bit).
Interjeksjon; brukt for å vise ringeakt eller avvisning. «Pøh, jeg er ikke redd deg!»
Oppstyr, ståhei, virvar, forvirring, ståk. Trolig av dialektalt ‘hurle’ (virvle) og ‘hei’.
Svært dyktig person: «Være en kløpper til å regne». Samme opprinnelse som ‘klipper’: Grunnbetydning ‘skarpseiler’.
Innsmigrende, tilgjort, jålete. «Å smile kokett». Fra fransk, egentlig ‘briske seg som en hane’.
Overdådig, altfor flott, råflott, preget av ekstravaganse. Fra fransk ‘extravagant’, fra mellomalderlatin ‘extravagans’, av ‘extra’ (utenfor) og ‘vagans’ (flakke om). Eksempel: «Kle seg ekstravagant» eller «En ekstravagant lunsj». «Det første jeg vilde gjøre, var at slaae mig extravagant.» (Jonas Lie, «Familjen paa Gilje», 1883) «De mest ekstravagante utsvevelser.» (Thea Selliaas …
Fra tysk. Smiske, jatte, til en viss grad godta, være overfladisk. «Lefle med fascistiske idéer/lefle med sine overordnede.» Også brukt synonymt med ‘kokettere’: Å flørte med noen.
Stor jubel, stas, stor fest, festrus. Muligens omdannelse av latin ‘jubilum’ med gresk suffiks -on. «Det ble dans og jubalong natta til ende».
Trist, sur, nedstemt: «Listhaug ble molefonken da hun gikk av som minister». Muligens omdannelse av latin ‘male (rebus suis) functus’: ‘Etter å ha vært uheldig (i sin gjerning)’.
Grov, ubehøvlet fyr, råtamp. Fra tysk, avledet av latinsk grob ‘grov’, trolig med tilknytning til navnet Jan, jamfør dumrian: ‘dumme Jan’.
…eller omkalfatre. Gjennom nederlandsk, fra arabisk. Å tette fuger mellom planker i fartøy med drev og bek. Omkalfatre er brukt i overført betydning: Å snu opp ned på noe, forandre det helt.
…eller bigeskjeft. Arbeid, yrke, syssel, forretningsvirksomhet. Fra tysk. Også brukt nedsettende som «tvilsom geskjeft».
Kamerat, kompis, kompanjong, fyr. Fra norrønt ‘kumpánn’, beslektet med ‘kompani’. Grunnbetydning middelalderlatin ‘companio’: Person som man har brød sammen med, brødkamerat.
Syk, utmattet, marodert. Avledning av fransk ‘maroud’, som betyr skurk. En ‘marodeur’ var en soldat som gjerne spilte syk for å snike seg bort fra de andre for å plyndre. Brukt under trettiårskrigen. Hamsun bruker ordet i «Segelfoss by», 1915.
Fra nedertysk ‘packenēlken’: bagasje. I flertall: små eiendeler/ting som man har med seg på innkjøp, reise e.l.
Brukt i reglen «juksemaker pipelort» om å ta tilbake noe man har gitt bort. Også brukt om en skorpe som blir liggende igjen i pipa når man røyker, om ubetydelige personer eller om en ubetydelig mengde.
Omgangssyke, liten epidemi. «Det går farang». Av ordet ‘fare’, opprinnelig fra norrønt ‘fara’ som betyr reise.