Grobian

Grov, ubehøvlet fyr, råtamp. Fra tysk, avledet av latinsk grob ‘grov’, trolig med tilknytning til navnet Jan, jamfør dumrian: ‘dumme Jan’.

Kalfatre

…eller omkalfatre. Gjennom nederlandsk, fra arabisk. Å tette fuger mellom planker i fartøy med drev og bek. Omkalfatre er brukt i overført betydning: Å snu opp ned på noe, forandre det helt.

Geskjeft

…eller bigeskjeft. Arbeid, yrke, syssel, forretningsvirksomhet. Fra tysk. Også brukt nedsettende som “tvilsom geskjeft”.

Kumpan

Kamerat, kompis, kompanjong, fyr. Fra norrønt ‘kumpánn’, beslektet med ‘kompani’. Grunnbetydning middelalderlatin ‘companio’: Person som man har brød sammen med, brødkamerat.

Maroder

Syk, utmattet, marodert. Avledning av fransk ‘maroud’, som betyr skurk. En ‘marodeur’ var en soldat som gjerne spilte syk for å snike seg bort fra de andre for å plyndre. Brukt under trettiårskrigen. Hamsun bruker ordet i “Segelfoss by”, 1915.

Pakkenellik

Fra nedertysk ‘packenēlken’: bagasje. I flertall: små eiendeler/ting som man har med seg på innkjøp, reise e.l.

Pipelort

Brukt i reglen “juksemaker pipelort” om å ta tilbake noe man har gitt bort. Også brukt om en skorpe som blir liggende igjen i pipa når man røyker, om ubetydelige personer eller om en ubetydelig mengde.

Farang

Omgangssyke, liten epidemi. “Det går farang”. Av ordet ‘fare’, opprinnelig fra norrønt ‘fara’ som betyr reise.

Forhutlet

Etter tysk, egentlig ‘forkludre’; av foreldet forhutle. En som ser elendig eller forkommen ut. “En forhutlet skikkelse”.

Fantegå

Fare som fant, reke omkring eller stikke av fra arbeidet. Å fantegå vil si at en arbeidstaker unnlater å møte på jobb eller forlater arbeidet uten å varsle om dette. Å fantegå vil være et brudd på arbeidsavtalen. Kommer av norrønt ‘fantr’ som betyr landstryker, fattig person eller rett og slett en kar. Ofte brukt som skøyerfant eller kranglefant.

Kjepphest

Kommer fra et leketøy som etterligner ridning med kjepp mellom beina. Overført betydning: En sak/idé som en er (altfor) opptatt av: “Å bare ri sine egne kjepphester”.

Spissfindig

Fra tysk av spitz ‘utspekulert’ og finden ‘finne’. Å legge vekt på uvesentlige detaljer: “Debatten ble etter hvert svært spissfindig”.

Gid

Sammentrekking av ‘Gud gi det’. Brukt som innledning av utropssetninger for å uttrykke ønske: “Gid de kom snart!” Også uttrykk for overraskelse: “Gid, er det sant?”

Galimatias

Sludder, tullprat, nonsens, tøv. Fra fransk galimatias: Meningsløst snakk. Til grunn ligger nylatin ‘galli’, hane, og gresk ‘matheia’, kunnskap: En hanes kunnskap. Brukes også på engelsk, spansk og portugisisk. Brukes ofte feilaktig som galematias på norsk.

Duks

Fra latin dux: ‘fører’. Flinkeste elev i en klasse.

Nonsens

Fra engelsk, av latin non- og sensus ‘fornuft’. Tøv, vrøvl, vås, meningsløst.

Bølle

Fra dansk: Bøllemose i København var tilholdssted for gutter som drev ramp. De ble fort kalt ‘bøller’. Var de veldig unge, het det ‘bøllefrø’. Være rå og brutal, oppføre seg bøllete.

Blues

Verb. Norrønt ‘blýgjast’. Samme opphav som ‘blyges’. Å føle skam: “Jeg blues ved tanken.” Lite brukt, men finnes igjen i uttrykk som bluferdighet og ublu.

Fiffig

Fra tysk. Lurt, smart, snedig. ‘Fiffig knep’, ‘fiffig påfunn’.

Hytte

Verb, kanskje fra norrønt ‘hóta’, true. Fra tysk betyr det verne, beskytte, akte seg. Brukt som å ‘hytte med neven’ eller ‘hytte skinnet’.