Gode, gamle ord

Foreldet eller spøkefullt: Pen, vakker, estetisk tiltalende. Ta seg smukt ut, det smukke kjønn (kvinner). Fra lavtysk, egentlig ‘smidig’, beslektet med smyge.

Et menneske eller dyr som stadig og forsettlig gjør ugagn/volder skade.

Adjektiv. Flott, elegant i klesveien. «Fin og fjong». Fra fransk ‘fion’.

Knapp levemåte, fattigdom: «Det ble smalhans utover vinteren». Fra lavtysk ‘smalehans’; utsultet stakkar.

En utellelig mengde, et enormt antall: «Myriader av mygg». Av gresk ‘myrias’, egentlig ’10 000′.

Dårlig, stakkarslig betaling. Sjofelt, nedrig: «Dette var lusent gjort!» Også gjerrig, ussel, fattig.

Gemyttlig samtale, prat. «Få seg en hyggelig passiar». Fra nederlandsk, opprinnelig malaysisk.

Å føle seg ovenpå. Være freidig, kjepphøy. Kommer av ‘oppe’ og ‘ese’, det vil si ‘svelle’.

Spasere. Gå ut med/lufte: ‘Promenere hunden sin’. Fra latin, via fransk, opphavlig ‘drive fram’.

Grundig, ordentlig. Være god til noe. Fra latin, via fransk, egentlig ‘særskilt’/’spesiell’.

Litt etter litt, smått om senn. Fra fransk: ‘peu à peu’.

Mange, en drøss, utallige. Uvisst opphav, dannet etter tallord på -ten.

Utspekulert, listig, lur. «Dette var en utkrøpen måte å gjøre det på».

Adverb; nylig: «Jeg møtte henne forleden». Også brukt om tidsrom nært forut for taletidspunktet; «forleden dag»: for noen dager siden. Fra lavtysk, av foreldet ‘forlide’ (forløpe).

Unnskyld/sorry. Be om unnskyldning/tilgivelse. ‘Forlatelse’ har religiøst opphav og betyr tilgivelse.

Bot/pengebot eller tvangsmulkt. Fra latinsk ‘mulcta’. Å «avsitte en mulkt»: Sone fengsel i stedet for å betale.

(En som er påståelig, ikke vil oppgi sin mening, holder på sin rett. Etter tysk ‘rechthaberisch’.

Overdrevent fin, snerpete, overkorrekt. Sammensatt av fransk ‘tarte’ og norrønt ‘finn’.

Hylster, etui, beholder. Fra tysk, av middelalderlatin.

Usling, kjeltring, person som har begått vanærende handlinger. Fra norrønt.