Gode, gamle ord

Fra nedertysk ‘packenēlken’: bagasje. I flertall: små eiendeler/ting som man har med seg på innkjøp, reise e.l.

Brukt i reglen «juksemaker pipelort» om å ta tilbake noe man har gitt bort. Også brukt om en skorpe som blir liggende igjen i pipa når man røyker, om ubetydelige personer eller om en ubetydelig mengde.

Omgangssyke, liten epidemi. «Det går farang». Av ordet ‘fare’, opprinnelig fra norrønt ‘fara’ som betyr reise.

Etter tysk, egentlig ‘forkludre’; av foreldet forhutle. En som ser elendig eller forkommen ut. «En forhutlet skikkelse».

Fare som en fant, loffe/reke omkring eller stikke av fra arbeidet. Å fantegå vil si at en arbeidstaker unnlater å møte på jobb eller forlater arbeidet uten å varsle om dette. Å fantegå vil være et brudd på arbeidsavtalen. Kommer av norrønt ‘fantr’ som betyr landstryker, fattig person eller rett …

Kommer fra et leketøy som etterligner ridning med kjepp mellom beina. Overført betydning: En sak/idé som en er (altfor) opptatt av: «Å bare ri sine egne kjepphester».

Fra tysk av spitz ‘utspekulert’ og finden ‘finne’. Å legge vekt på uvesentlige detaljer: «Debatten ble etter hvert svært spissfindig».

Sammentrekking av ‘Gud gi det’. Brukt som innledning av utropssetninger for å uttrykke ønske: «Gid de kom snart!» Også uttrykk for overraskelse: «Gid, er det sant?»

Sludder, tullprat, tøv, galskap, vanvidd. Fra fransk ‘galimatias’: Meningsløst snakk. Til grunn ligger nylatin ‘galli’, hane, og gresk ‘matheia’, kunnskap: En hanes kunnskap. Uttrykket brukes også på engelsk, spansk og portugisisk. Brukes dessuten ofte feilaktig som galematias på norsk. Eksempel: «Dette er det rene galimatias!» «Å nej, men så hold …

Fra latin dux: ‘fører’. Flinkeste elev i en klasse.

Fra engelsk, av latin non- og sensus ‘fornuft’. Tøv, vrøvl, vås, meningsløst.

Fra dansk: Bøllemose i København var tilholdssted for gutter som drev ramp. De ble fort kalt ‘bøller’. Var de veldig unge, het det ‘bøllefrø’. Være rå og brutal, oppføre seg bøllete.

Verb. Norrønt ‘blýgjast’. Samme opphav som ‘blyges’. Å føle skam: «Jeg blues ved tanken.» Lite brukt, men finnes igjen i uttrykk som bluferdighet og ublu.

Et stilig adjektiv med synonymene snedig, utspekulert, lur og smart. Opprinnelsen er fra tysk «pfiffig»; lur, slu. Kan også bety at noen eller noe er elegant, flott og fikst. Fiffig fakta: Det tyske ordet «pfiffig» kommer trolig fra «pfiff» – et knep eller en fløyte-/plystrelyd. Opprinnelig kan det ha hatt …

  Om du truer noen ved å løfte din knyttede neve, så hytt­er du. Å hytte betyr altså å løfte hånden og true noen. Har trolig sammenheng med ordet «hote», som betyr å true. Å hytte kan også bety å avholde seg fra noe eller å passe seg (fra tysk). …

…eller gemalinne. Fra tysk, egentlig ‘person som er bundet ved overenskomst’. Ektemann/hustru.

Dusement (eller dusemang) betyr å være ute av form, uvel, utilpass eller i dårlig humør/trist. Fra fransk «doucement» (skånsomt), avledet av «doux». Ordet har tidligere også vært brukt i betydningen stille, rolig, vennlig eller mild. Kanskje er du forkjølet og føler deg litt dusemang for tiden? Fiffig fakta: Stavanger-artisten August …

Fra tysk, egentlig interjeksjon, etterligning av lyden fra en lirekasse. Meningsløs, forstyrrende eller kjedelig musikk eller tale.

Snakke på en brummende eller utydelig måte.

Jamfør norrønt nefsa ‘tukte/refse’. Uhyggelig, skremmende. ‘Det var nifst med den ulykken / en nifs opplevelse’.