Gode, gamle ord

Eiendeler, småsaker, reisegods, flyttelass, pikk og pakk.

En som har gått seg fast i en skår i fjellet. Også: Være helt opprådd.

Etter tysk av ‘Schlaraffe’ (doven person): Et lykkelig land der en får alt uten å arbeide. Kan kanskje med fordel brukes i debatten om borgerlønn?

Omdannelse av latin ‘obstinatus’, av ‘obstinare’: Være stri, egensindig, oppsetsig.

Rikelig avgang av gass via endetarmsåpningen. Fra latin: Flatus, ‘vind’. Det er normalt med en viss tarmgassdannelse, og gjennomsnittlig slipper vi ut ca. 100 ml per time.

Å gi noen en silkesnor: Gi noen ordre om å søke avskjed. Fra orientalske forhold: Sende sin underordnede en silkesnor som tegn på at han bør begå selvmord ved å henge seg i snora.

En vakker og velskapt ung mann. Egentlig navn på en gud i gresk mytologi som var Afrodites yndling.

Beslektet med ‘kludre’, etter mønster av ‘dumrian’. Klossmajor/kløne.

Trolig fra ‘noe som henger med, medhenger’. En slapp eller veik, uselvstendig person som jatter med. Dott.

Uttrykk fra 60-tallet: Unggutt/mann med motorsykkel. Jenter som satte seg bak på motorsykkelen ble kalt eksosryper.

Som i uttrykket ‘du store alpakka’ (du store verden). Uttrykk for forbauselse. Kommer fra Stompa-bøkene av Anthony Buckeridge. Meget populær bok- og filmserie på 50- og 60-tallet.

Spøkefullt eller nedsettende eldre uttrykk brukt om butikkekspeditører. Første ledd disk, andre ledd springer, dannet etter mønster av sammensatte ord i tysk, jmf. plattenslager, totenschläger.

«Film bør ikke være en kunst for backfischer, diskenspringere og cigarjomfruer.» (Øvre Richter Frich, «Journalisten og filmstjernen, 1929)

 «Efter handelsskole og seks år som diskenspringer gikk endelig drømmen i oppfyllelse, hølendingen kjøpte sin egen butikk på Alnabru.» (Aftenposten, oktober 1998)

Et kjedelig, uinteressant og langtekkelig par i et skøyteløp som gir tilskuerne mulighet til å gå og kjøpe buljong i stedet for å følge med. I overført betydning også brukt om par (av personer, lag eller liknende) som gjør en heller dårlig innsats. Uttrykket oppsto på Bislett i 1960-åra og kan også i dag være i bruk om et kjedelig par i selskapslivet eller konkurranser.

Eksempel: «De ble buljongparet under sjakkmesterskapet».

Kanskje kunne man også ha brukt ordet om en kjedelig fotballkamp: «Huff, dette var to triste buljonglag. La oss gå og kjøpe en pølse i vaffel.»

«Med den bredde vi nu har, skulle det ikke bli mange av det som ekspertene på tribunen kaller buljongpar.» (Aftenposten, desember 1962)

Et tøystykke til å henge over ryggen på lenestoler og andre sittemøbler for å verne mot fett fra håret. Fortsatt i bruk i togvogner, hos buss- og flyselskaper samt helseinstitusjoner. Kanskje mindre vanlig i hjemmet. Fra engelsk ‘macassar’: en slags hårolje fra byen Makasar på Sulawesi.

«Resolut greb jeg en hæklet antimakassar og gav mine følelser frit løb.» (Fra «Pettersens paa Persroas Pensjonat» av Amalie Pettersen, 1918)

En som forgifter en (politisk) debatt ved usaklige beskyldninger mot motparten. Tidligere brukt om en person som i nattas mulm og mørke pissa i brønnene til de han ikke likte, og dermed ødela drikkevannet.

Fra fransk, etter skuespillet «Rabagas» (1872) av V. Sardou. Vidløftig, fandenivoldsk person. Villstyring.

Fra lavtysk av dögen ‘duge’ og nichts ‘ingenting’. Doven og udugelig person.

Samme opphav som spytt. ‘(Ikke) det spøtt’ eller ‘(ikke) et spøtt’ er vanlige uttrykk. Betyr det samme som ‘(ikke) et/det grann’.

Etter tysk, egentlig ‘i full galopp’, av eldre tysk Spornstreich ‘hogg med sporene’. Direkte, øyeblikkelig.

Gjennom lavtysk, fra nederlandsk koekeloeren: ‘sitte innestengt, lure, speide’. Sitte stille og gruble.