Spradebasse

Moteløve, moteherre. Sammensatt av sprade, trolig beslektet med sprelle, og basse, fellesnordisk av ‘bassi’; bjørn, svær kar. “Naar jeg kunde være god nok for Sørensen, saa kunde sagtens Dere være god nok for han – den spradebassen” – Vilhelm Krag, “Baldevin”, 1925.

Gaukeri

Ulovlig omsetning av alkohol. Også skråling eller skoggerlatter. På nynorsk også brukt om kulde og uvær rundt gauksmesse. Avledet av norrønt ‘gaukr’, tilsvarer ‘gjøk’. “En dame var blit tat for gaukeri” – Morgenbladet, 1928.

Skokk

En hop eller en stor flokk. Fra middelnedertysk ‘schok’: En stakk av nek, i et antall av 60 (tre snes). “[…] jeg skal da kunne greie å fø på både kone og en hel skokk med unger” – Finn Halvorsen, “Jomfruen, helgenen og banditten”, 1959.

Parlamentere

Å småkjekle, forhandle, prate, diskutere, gjerne fram og tilbake, i det vide og det brede. Fra mellomfransk ‘parlementer’; samtale, forhandle. “Verten parlamenterte indtrængende for at faa gjestene paa dør” – Sigrid Undset, “Jenny”, 1911.

Forlibe

Å forelske seg flyktig, bli sterkt begeistret for eller betatt: Være forlibt i noen. Fra tysk ‘verlieben’; forelske (seg), avledet av ‘lieben’; elske. “Gud, Bolette, at du kunde være så forlibt i ham” – Henrik Ibsen, “Fruen fra havet”, 1888.

Betuttet

Forfjamset, paff, håndfallen, forvirret. Fra middelnedertysk ‘bedud’, tilsvarer tysk ‘bedutzen’; forbløffet, gjøre betuttet. “En uskyldig spøg, for at gøre ham lidt betuttet i seiersrusen” – Henrik Ibsen, “De unges forbund”, 1874.

Tingest

Ting, gjenstand (som man ikke klarer eller gidder å navngi presist), jf. dings. Trolig av lavtysk ‘dinges’, genitiv entall av ‘dink’; ting. “Rør da ikke de farlige tingesterne!” – Henrik Ibsen, “Hedda Gabler, 1890.

Budstikke

Stokk eller sylinder til å legge en skriftlig meddelelse i, som ble sendt fra sted til sted for å kalle folk sammen. Kunne også være et varsel om ufred i landet eller mobilisering av soldater. Fenomenet lever videre i noen avisnavn, eksempelvis Romsdals Budstikke. “Budstikken sendtes ud i nord og sør over landet” – Rudolf Muus, “Olaf Trygvessøns helteliv”, 1899.

Drosje

Bil med sjåfør som kan leies, vanligvis til persontransport. Gjennom tysk ‘Droschke’, fra russisk ‘drozjki’: lett vogn. “Hun stakk af ud på gaden og redded sig op i en droske” – Bjørnstjerne Bjørnson, “Samlede digter-verker VII”.

Tullerusk

Tullete, fra vettet, gal, vill, ustyrlig. Fra nederlandsk ‘tureluursch’, med innvirkning fra ‘rusk’. “Er du tullerusk – har du sydd buksesæler til Hollas? Det er det værste, jeg har hørt!” – Ragnhild Jølsen, “Samlede skrifter”.

Pukka

Pukka nødt: Helt tvungen, helt nødt. Perfektum partisipp av ‘pukke’: tvinge, true til. Trolig påvirket av nedertysk ‘poken’, tysk ‘pochen’: slå. “Du har aldrig været pokka nødt til at ta hensyn til nogen andre mennesker” – Ronald Fangen, “Nogen unge mennesker”, 1929.

Brudulje

Bråk, ståk, oppstyr. Fra nedertysk ‘bruddelije’: uorden, forvirring. Dels fra fransk ‘bredouiller’: stotre og stamme. Dels fra ‘brouiller’: røre sammen, bringe forvirring i. “Det ble en inn i helvetes brudulje før de fikk stagget ham” – Aksel Sandemose, “Det svundne er en drøm”, 1946.

Kreatur

Skapning; levende vesen; viljeløs tjener/lakei. Også som skjellsord: “Ditt fordømte kreatur!” Fra latin ‘creatura’: Skapning. “[Et forsmådd mannfolk er] det ynkværdigste kreatur i tilværelsen” – Arne Garborg, “Trætte Mænd”, 1891.

Lasaron

Nedsettende eller spøkefullt: En fattig, fillete, forkommen person, tigger. Fra spansk lázaro; ‘fattig, spedalsk person’, av det bibelske egennavnet Lazaro (Lasarus), Luk. 16:20. “Hvor har denne lasaronen lært seg sin perfekte engelsk-uttale?” – Torfinn Haukås, “Svindlere”, 1976.

Laps

Nedsettende om en moteløve, dandy, snobb; en mann med altfor elegante, moderne klær. Forfengelig herre som legger vinn på å opptre altfor flott. Av nedertysk ‘laps’; narr. “En højst moderne dres, syet som til en ung laps” – Thomas Krag, “Ada Wilde”, 1896.

Pari

Normal, vanlig, forventet, påkrevd tilstand. Egentlig verdi av mynt lik pålydende verdi. Fra italiensk ‘pari’, av latin ‘par’; lik, tilsvarende. “Appetitten min var under pari” – Elisabeth Eide, “Utviklingens hjul”, 1997.

Gentleman

Mann med taktfull oppførsel; dannet, hensynsfull, høflig mann. Fra engelsk ‘gentleman’ etter fransk ‘gentilhomme’. “I omgang med henne er han den fullendte gentleman, omtenksom, kvalitetsbevisst, elegant” – Knut Faldbakken, “Alt hva hjertet begjærer”, 1999.

Plattenslager

Skrønemaker, lurendreier, en person som lurer penger fra folk. Egentlig en person som slår plater, blikkenslager. Fra middelnedertysk ‘plattensleger’; plateslager. “Kristiania [var] som rene fluepapiret på ransmenn, lommetyver, bondefangere og plattenslagere” – Bernt Rougthvedt, “Riverton”, 2007.

Durkdreven

Utspekulert, lur, dreven. Etter nedertysk ‘dörchdräven’, tysk ‘durchtrieben’; gjennomdreven, gjennomøvd. “Durkdrevne svindlere som stjeler enkens skjerv og den fattiges eneste lam og blir fete av det” – Aksel Sandemose, “Minner fra andre dager”, 1975.

Forøve

Begå en lovstridig handling. Etter tysk ‘verüben’; begå, utføre. “Han var den som hadde forøvet tyveriet” – Nini Roll Anker, “Huset i Søgaten”, 1923.