Besøkelsestid

Brukt i uttrykket “kjenne sin besøkelsestid”: Å forstå når den rette anledning er der, og vite å benytte seg av den. Opprinnelse fra Bibelen 1930, Lukas 19:44: “[…] og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.”

Åbit

Tidlig frokost, spesielt på landet. Første ledd av norrønt ‘ár’; tidlig. Annet ledd jf. ‘bitå’; første frokost omkring klokken 4:30. “Den første morgen bar moren aabiten op til Ivar, mens han laa i sengen.” – Sigrid Undset, “Korset”, 1922.

Judaskyss

Forrædersk, troløst kyss; forræderi under maske av vennskap; bedragersk foreteelse. Etter Matt. 26:47-50. “Giftigt Judas-kys” – Henrik Ibsen, “Digte”, 1875.

Gardinpreken

Skjennepreken som en kone holder for mannen sin, bak sengegardinene (dvs. på tomannshånd). Jf. tysk ‘Gardinenpredigt’, engelsk ‘curtain lecture’. “Det hendte jo [..] at hun fant et lager av halvspist sjokolade og store mengder godteripapir. Da holdt hun en ernæringsfysiologisk gardinpreken”. – Simon Flem Devold i Aftenposten, 1987.

Øyentjener

Hykler, servil person. En som gjør sin plikt når andre (spesielt overordnede) ser det, men som ellers er upålitelig. Etter middelnedertysk ‘ōgendener’, tysk ‘Augendiener’. “Du er viet til en anden gjerning end den at være Tronds øientjener.” – Sigrid Undset, “Kransen”, 1920.

Køpenickiade

Svindel, bløff, lureri hvor noen opptrer under falskt navn og urettmessig utgir seg for å ha en bestemt myndighet. Fra tysk ‘Köpenickiade’, avledet av stedsnavnet Köpenick, etter den tyske byen hvor en skomaker i 1906 fikk utlevert bykassen etter militær ordre da han utgav seg for å være kaptein. “Den kronikken de hadde trykt var et falsum, en køpenickiade.” – Torfinn Haukås, “Svindlere”, 1976.

Underskjønn

Vidunderlig skjønn, vakker. “Den underskjønne Magda! Det vakreste Vestøy har å by på.” – Chris Tvedt, “Dødens sirkel”, 2010.

Judasøye

Et lite kikkhull i dør i fengselscelle eller i inngangsdør til hus eller leilighet. Jf. engelsk “Judas window”, “Judas hole”, fra disippelen Judas Iskariot som forrådte Jesus. “Fangevokterne kan ikke se oss fra judasøyet i døren.” – Arthur Omre, “Smuglere”, 1935.

Noia

Irritasjon, frustrasjon. Også vrangforestilling; følelse av å være forfulgt, plaget. Fra gresk ‘paranoia’; galskap. “Jeg var redd for at han skulle få fullstendig noia hvis jeg plaget ham.” – Erling T. Gjelsvik, “Dødt løp”, 1978.

Uhumsk

Ufyselig, skittent, ekkelt, avskyvekkende, vemmelig. Beslektet med norrønt ‘húm’; skumring. “I kahytten var det ikke værendes for uhumsk stank” – Tryggve Andersen, “Fabler og hændelser”, 1915.

Det kan legges til at man skulle tro at humsk og uhumsk er motsetninger, men bokstaven “u” kommer her i forsterkende betydning, slik at uhumsk er mer humsk enn bare humsk alene.

Flottenfeier

Dels spøkefullt/nedsettende: Person som er flott. Sammensatt av flott og feier (fyr/mann). “Et dæsj av beachcomber, flottenfeier, advokat og boms” – Jon Michelet, “Mannen på motorsykkelen”, 1985.

Klabert

Klart det, så klart, selvsagt. Trolig utvidet form av klar, jf. suffikset -ert. “– Gjorde du som dem sa da? – Klabert!” – Tove Nilsen, “Skyskraperengler”, 1982.

Svartsøndag

Også skittensøndag. Siste søndag før jul. Aktiviteter som ifølge tradisjonen ikke var lov å utføre på en søndag kunne likevel gjøres på svartsøndagen. Da skulle alt gjøres ferdig til jul. Navnet kommer egentlig av at søndagen er nær vintersolverv i tid.

Spradebasse

Moteløve, moteherre. Sammensatt av sprade, trolig beslektet med sprelle, og basse, fellesnordisk av ‘bassi’; bjørn, svær kar. “Naar jeg kunde være god nok for Sørensen, saa kunde sagtens Dere være god nok for han – den spradebassen” – Vilhelm Krag, “Baldevin”, 1925.

Gaukeri

Ulovlig omsetning av alkohol. Også skråling eller skoggerlatter. På nynorsk også brukt om kulde og uvær rundt gauksmesse. Avledet av norrønt ‘gaukr’, tilsvarer ‘gjøk’. “En dame var blit tat for gaukeri” – Morgenbladet, 1928.

Skokk

En hop eller en stor flokk. Fra middelnedertysk ‘schok’: En stakk av nek, i et antall av 60 (tre snes). “[…] jeg skal da kunne greie å fø på både kone og en hel skokk med unger” – Finn Halvorsen, “Jomfruen, helgenen og banditten”, 1959.

Parlamentere

Å småkjekle, forhandle, prate, diskutere, gjerne fram og tilbake, i det vide og det brede. Fra mellomfransk ‘parlementer’; samtale, forhandle. “Verten parlamenterte indtrængende for at faa gjestene paa dør” – Sigrid Undset, “Jenny”, 1911.

Forlibe

Å forelske seg flyktig, bli sterkt begeistret for eller betatt: Være forlibt i noen. Fra tysk ‘verlieben’; forelske (seg), avledet av ‘lieben’; elske. “Gud, Bolette, at du kunde være så forlibt i ham” – Henrik Ibsen, “Fruen fra havet”, 1888.

Betuttet

Forfjamset, paff, håndfallen, forvirret. Fra middelnedertysk ‘bedud’, tilsvarer tysk ‘bedutzen’; forbløffet, gjøre betuttet. “En uskyldig spøg, for at gøre ham lidt betuttet i seiersrusen” – Henrik Ibsen, “De unges forbund”, 1874.

Tingest

Ting, gjenstand (som man ikke klarer eller gidder å navngi presist), jf. dings. Trolig av lavtysk ‘dinges’, genitiv entall av ‘dink’; ting. “Rør da ikke de farlige tingesterne!” – Henrik Ibsen, “Hedda Gabler, 1890.

Back to Top