Egentlig er vi grundig leie av at mange ord hverken finnes i bokmåls- eller nynorskordboka. Dette artige ordet finner vi heldigvis i Det norske akademis ordbok, der det forklares at interrobang er navnet på et uoffisielt skilletegn som består av et kombinert spørsmålstegn og utropstegn. Det er vel ikke grunn …
Som uttrykk er et besyv det å si sin mening – gi sitt bidrag til en diskusjon. Besyv er sammensatt av «bøs» og «syv», etter tysk «die böse Sieben», «den slemme syveren», et uttrykk fra kortspillet styrvolt der en syver er høyeste trumf. «Hvorfor ønska jeg å fastholde min disharmoni, …
Å komme i bakleksa betyr å bli liggende etter i arbeid, utvikling eller lignende. Opprinnelig stammer uttrykket fra en lekse som eleven ikke har kunnet, og som vedkommende da som straff må gjøre om igjen. «Indredepartementet er rent i bagleksen med alt, hvad det nu allerede skulde have færdigt.» (Romsdals …
Nei, dette er selvsagt ikke kvinnenavnet, dummen! En lise er en lindring/frigjøring, en lettelse eller et opphold i været. Ordet er en substantivering av adjektivet «lise» fra nedertysk: «stille, sakte». Eksempel: «Det var en lise å bli kvitt smertene», «en lise i været». «Der er ingen lise for denne kval.» …
Endelig et ord som ikke (!) står i Språkrådets ordbok igjen! Men selvsagt er ordet å finne i Det Norske Akademis ordbok. Det skulle bare mangle … Angelegen er direkte arv fra tysk og betyr maktpåliggende; svært viktig, høyst nødvendig. Tysk «angelegen» er opprinnelig perfektum partisipp av «anliegen» eller middelnedertysk …
Gjør man noe med iver, kraft og driv; ja, da gjør man det med flid! Ordet kommer fra middelnedertysk «vlīt» eller gammelhøytysk «flīz»: «strid, iver». Fiffig fakta: Ordet brukes også i betydningen å gjøre noe med forsett/vilje, for eksempel: «Han unnlot med flid å komme inn på politiske spørsmål». «Han …
Fy søren, så kjedelig ord lunsj er! I en verden av anglifisert språkbruk finnes det ikke noe bedre enn å gå tilbake til ord av norrønt opphav: Dugurd er et måltid mellom frokost og middag, som en tidlig lunsj i 10-tiden. Opprinnelsen er norrønt dagverðr, av dagr (dag) og verðr …
Denne gangen trekker vi fram et ord som er synonymt med skånsom, forsiktig, (for) mild, overflatisk, tilfeldig eller slapp. Vi har ikke hørt ordet brukt særlig mye, men det kan jo brukes mer, synes vi. Første ledd av ordet kommer trolig fra adjektivet «linn», andre ledd avledet av former som …
Å forfordele er å gi noen mindre enn det som er rimelig eller rettferdig – det motsatte av å favorisere. I nyere språkbruk brukes ordet (feilaktig) også om det å gi noen mer enn det som er rimelig eller rettferdig. Ordet føyer seg inn i rekka av eksempler på såkalte …
I nyere bruk betyr det å være bramfri at man ikke er preget av blygsel, ikke tilbakeholden – en direkte og rett fram person. I opprinnelig bruk betyr ordet faktisk det motsatte: at man er beskjeden og fri for skryt, smålåten eller stillferdig. Fiffige fakta: Få ord skaper mer bry …
En latsabb er en lat, doven person – eller en slappfisk, om du vil. Ordet er satt sammen av lat og sabb, der sistnevnte betyr en som er sjuskete eller somlete. Fiffige fakta: Fiffig nok fant vi ingen fiffige fakta om dette ordet. Men ordet gir deg 14 poeng i …
En plutselig overgang eller noe som kommer brått, uventet eller hodestups. Opprinnelig et lydord som beskriver et smell, slag eller drønn, fra middelnedertysk «pardues, perduuz», jf. tysk «bardaus, pardauz». Fiffig fakta: Ifølge Yr.no er det en aktiv værstasjon ved bolighuset Bardus i Indre Østfold. Her kommer nok væromslagene brått! Det …
Dette verbet ble opprinnelig brukt om å legge et fartøy over på siden slik at bunnen kunne repareres, eller det å dra en person fra den ene skipssiden til den andre under kjølen som straff. Ordet er også brukt i overført betydning om å gi noen en kraftig irettesettelse. Opprinnelsen …
Å dåne er å besvime. Fra norrønt «dáinn», perfektum partisipp av «deyja»; dø. Fiffig fakta: «Gisp, sukk, stønn, dån!» Ordet dåne er hyppig brukt i snakkebobler i den norske utgaven av bladet Donald Duck & Co., særlig fra 1950–1970-tallet, blant annet i tilfeller der Dolly besvimer. Kilder: Ordbøkene og NAOB.
Noe balstyrig er noe som er vanskelig å rå med eller å styre; noe vilt, hardhendt eller ustyrlig. Ordet kommer fra middelnedertysk «balsturich», sammensatt av «bal» (dårlig) og en avledning av verbet «sturen» (styre). Fiffig fakta: Midt på 70-tallet foretok Solan Gundersen og Kjell Aukrust en test av en Land …
Et skaberakk er opprinnelig et kostbart saldekken (et teppe lagt under salen for å beskytte den mot svette fra hesten). Nå brukes ordet mer i negativ forstand om en uformelig, stygg ting eller skapning. Fra tysk «Schabracke», muligens fra tyrkisk «çaprak» (saldekken). Fiffig fakta: Skaberakktapiren, som lever i Sørøst-Asia, skiller …
Joda, dette er et ord du finner både i bokmåls- og nynorskordboka! En liebhaber er en person som viser stor interesse for noe og som er villig til å strekke seg langt for å få tak i det. Ofte kan dette være en samler eller kjøper som er villig til …
Et ord som betyr sedvane, tradisjon eller skikk; en vanlig og etablert måte å gjøre noe på. Fra fransk «coutume». Fiffig fakta for nerder: I handelsforhold har ulike kjente og vanlige kutymer i praksis utgjort en rettsregel som ofte har slått igjennom i domstolene med tanke på deklaratoriske lover; lover …
Et luftslott er en plan eller dagdrøm som er urealistisk eller usannsynlig å oppnå. Ordet kommer fra tysk «Luftschloss». Uttrykket er ofte brukt – og bør kanskje brukes enda mer – i politiske sammenhenger, gjerne i forbindelse med hårete valgløfter fra ymse politikere. Fiffig fakta: Kontoret for håpløse oppfinnelser (!) …
Verbet zappe er tatt inn i både nynorsk- og bokmålsordboka, i motsetning til andre langt mer norske ord som er utelatt. Forstå det den som kan. Uansett: Å zappe betyr å hyppig skifte TV-kanal med fjernkontrollen. Ordet kommer fra engelsk «zap», som har grunnbetydningen «skyte ned, drepe». Opprinnelig er det …