Freidig

Frimodig, optimistisk, ubekymret, uredd, modig: “En som går løs på oppgavene med friskt mot”. Også lettsindig, uvøren, frekk, dristig: “En freidig fyr”. Fra middelnedertysk ‘vreidich’, eldre tysk ‘freidig’.

Lømmel

Frekk, uoppdragen, hensynsløs gutt eller ung mann, slubbert, tølper. Fra tysk Lümmel, beslektet med lam og tysk dialekt ‘lumm’; slapp.

Vovet

Uanstendig, dristig, noe som er forbundet med fare. “En vovet påstand”, “vovede historier”, “hun var temmelig vovet påkledd”. Fra dansk ‘vove’, tilsvarer ‘våge’.

Dorme

Sove lett, halvsove, slumre, døse, duppe av. Fra nedertysk ‘dormen’, beslektet med norrønt dúra: ‘sove’.

Knusktørr

Helt tørr og derfor svært brennbar. Overført betydning; svært tørr: Knusktørre vitser, knusktørr humor. Kommer fra knusk, som er en tørket, svært brennbar sopp som kan brukes til opptenning av ild. Knusk er også tidligere brukt av leger for å stanse blødninger og av tannleger som spyttabsorberende middel.

Prosit

Utrop til en som nyser. Fra latinsk pro = “for” og sit = “måtte det være”, og oversettes med ‘må det være til nytte/gagn’. Uttrykket kommer av at overtroiske mente at et nys var et forvarsel på noe som enten var godt eller ondt, og man håpet dermed at nyset skulle være til det gode.

Krank

Dårlig, skral, syk, svak. “Jeg er krank i dag”. Også ugunstig: “Få en krank skjebne”. Via norrønt ‘krankr’, fra middelnedertysk ‘krank’.

Non

Tiden omkring kl. 15. Brukt om ettermiddagsmåltid som spises rundt denne tiden; “Spise non”. I middelalderen betegnelse for gudstjenestetid kl. 15, siden dagen ble regnet fra kl. 6. Fra norrønt ‘nón’, fra latin ‘nona’ som betyr niende time.

Bedrøvet

Sorgfull, skuffet, trist, gremmet. Være bedrøvet over noe. Fra middelnedertysk ‘bedroven’; uklar, grumsete.

Fjollete

Tåpelig, toskete, tullete. Også gal, sinnsforvirret. “Regjeringens jernbanereform har gitt oss flere direktører og nye, fjollete navn” – Audun Lysbakken om overgangen fra NSB til Vy. Avledet av fjolle, av norrønt ‘fóli’; fjols.

Slendrian

Slurv, slapphet, likegyldighet, uorden, unnasluntring. Eks.: “Slendrian tåles ikke her i firmaet”. Også inngrodd, uheldig vane. Fra tysk ‘Schlendrian’, dannet til tysk ‘schlendern’; slentre.

Galant

Høflig, høvisk, ridderlig, oppmerksom, oppvartende, menn som er forekommende overfor damer. Mest foreldet: Elegant, flott, lettlivet. Fra fransk galant, grunnbetydning ‘livlig, i godt humør’.

Bevares

Selvfølgelig, ingen årsak, det skulle bare mangle, du verden. Egentlig forkortet form av “Gud bevare oss”.

Gebursdag

Fødselsdag. Kortform: bursdag. Fra tysk ‘Geburtstag’. “Jeg kommer i anledning af geburtsdagen” – Henrik Ibsen, Fruen fra havet, 1888.

Gongong

En type slaginstrument brukt til å varsle. Brukt i overført betydning, “reddet av gongongen”; reddet i siste liten. Grunnbetydning: At en bokser som ligger nede for telling blir reddet av at gongongen signaliserer slutten på omgangen. “På den forestående partikongressen skulle oppgjøret komme. Men [Stalin] ble reddet av gongongen.” – Harald Skjønsberg. Kommer via engelsk ‘gong-gong’, reduplikasjon av malayisk lydord ‘gong’.

Artefakt

Gjenstand som er laget av mennesker, kunstprodukt; til forskjell fra naturlige gjenstander. Substantivering av latin ‘arte factum’; gjort ved håndverk.

Fjernsyn

Elektrisk system for overføring av levende bilder med lyd. Kortord for fjernsynsapparat. Egentlig ‘det å se langt’ eller å ha et ‘vidt perspektiv’. Beslektet med ‘clairvoyance’; klarsyn. “Jeg sanser som i fjernsyn vestens vide hvetesletter” – Herman Wildenvey.

Husgeråd

Ting, gjenstander, redskaper som er nødvendige i et hjem, særlig kjøkkenutstyr. “Her stod hulter til bulter alskens husgeraad og saker, som var hentet ned fra loftet” – Bernt Lie, Mot Overmagt, 1907. Fra lavtysk av ‘gerad’; midler, forråd.

Ruskomsnusk

Rotete blanding, sammensurium. Eksempel: “Et ruskomsnusk av melodier”. Også et tvilsomt, uhederlig saksforhold, eller en rett sammenblandet av forskjellige matrester som egentlig ikke hører sammen.

Gjevt

Høyt ansett, godt likt, verdifullt, fremragende, stas. Fra norrønt ‘gæfr’; behagelig, tjenlig. Grunnbetydning ‘tjenlig til gave’ eller ‘som gir gaver’.