Durkdreven

Utspekulert, lur, dreven. Etter nedertysk ‘dörchdräven’, tysk ‘durchtrieben’; gjennomdreven, gjennomøvd. “Durkdrevne svindlere som stjeler enkens skjerv og den fattiges eneste lam og blir fete av det” – Aksel Sandemose, “Minner fra andre dager”, 1975.

Forøve

Begå en lovstridig handling. Etter tysk ‘verüben’; begå, utføre. “Han var den som hadde forøvet tyveriet” – Nini Roll Anker, “Huset i Søgaten”, 1923.

Vriompeis

Vrien og vrang person, tverrbukk. “Han [var] en vriompeis, helt umedgjørlig” – John Ege, “Dominoklubben”, 1995.

Spilloppmaker

Skøyerfant. Person som gjør spillopper/skøyerstreker. Avledet av å ‘spille opp’; sette liv og fart i noe. Brukt av P. Chr. Asbjørnsen i “Norske Folke- og Huldre-Eventyr”, 1879.

Jovial

Godslig, gemyttlig, hyggelig, munter. Via tysk, fra latin ‘jovialis’: ‘som tilhører Jupiter’, en planet som etter astrologene i middelalderen gav et lyst, fornøyd sinn. “[Han er] undersætsig, robust og jovial” – Henrik Ibsen, “Efterladte Skrifter I”.

Hurv

En uordnet flokk, hop. Uvisst opphav. “[Han har det] største talent av hele hurven!” – Gunnar Heiberg, “Samlede dramatiske verker II”, 1918.

Formiddagsmat

Større måltid omtrent midt på dagen, mellom frokost og middag, i nyere tid populært kalt lunsj. “Mor vil spandere lunsj på kafé. – Mener du formiddagsmat? spør mormor.” – Tove Nilsen, “Skyskrapersommer”, 1996.

Beleven

Høflig, imøtekommende, verdensvant, selvsikker. Omdannet av dansk ‘belev’, påvirket av ‘leve’, fra nedertysk ‘belevt’, jf. tysk ‘beliebt’, ‘avholdt, elsket, kjær’. “Jeg [har] vært tvunget til å utvikle en form for beleven og verdensvant sjarm som de færreste kvinner klarer å motså” – Thomas Lundbo, “Synkere og svevere”, 2010.

Drakonisk

Uvanlig streng, umenneskelig, hard, uforsonlig. Avledet av gresk ‘drakon’; drage. Etter den greske lovgiveren Drakon, kjent for sin strenge lovgivning for Athen 621 f.Kr. “Likevel har Trump straffet landet med drakoniske sanksjoner [..]” – Dagbladets Morten Strand, 2019.

Yngling

Ung gutt eller svært ung mann, mellom barnealder og voksen alder. Brukes også muntlig om begge kjønn. Etter tysk ‘Jüngling’. “En endnu ikke fuldt udviklet yngling på nitten år” – Henrik Ibsen, “Kejser og Galilæer”, 1873.

Viv

Hustru, kone, kvinne. Ofte brukt poetisk eller spøkefullt. Av norrønt ‘víf’; opphavlig trolig ‘innsvøpt’, beslektet med ‘vifte’. “Fæst dig en fager ungmø til viv” – Henrik Ibsen, “Gildet på Solhaug”, 1883.

Pjokk

Gutt, smågutt. Gjerne brukt som kjælenavn. Muligens beslektet med ‘puke’, norrønt ‘púki’; liten djevel. “Naa, aa er’e du heder idag, pjokken?” – Sfinx: “Vi og Voreses”, 1899.

Huslyd

Familie, husstand. Annet ledd, ‘lyd’; av norrønt ‘lýðr’, ‘ljôðr’; folk. Beslektet med tysk, flertall; ‘Leute’. Samling mennesker, flokk; kirkelyd, møtelyd, huslyd.

Langmodig

Tålmodig, overbærende. En som lenge finner seg i feil eller urett. Også langtekkelig. Av middelnedertysk ‘lankmodich’, jf. tysk ‘langmütig’. “Du er like bestemt paa forhaand som altid og like langmodig naar det kommer til stykket” – Kristian Elster, “Av Skyggernes Slekt”, 1919.

Frille

En gift manns elskerinne. Av norrønt ‘friðla’, til ‘friðill’; elsker. “Hun flykter fra klosteret for å bo på hans slott som hans frille” – Lorentz Eckhoff, “Adelsmannen”, 1938.

Ekspeditt

Rask, effektiv, dyktig, sikker. Fra latin ‘expeditus’, perfektum partisipp av ‘expedire’; gjøre ferdig, frigjøre. “Det kom så langt at jeg tenkte på et ekspeditt kattemord, i nattens mulm og mørke” – Aksel Sandemose, “Som et neshorn med hjernebetennelse”, 1972.

Prompte

Raskt, øyeblikkelig, punktlig. “Svaret kom prompte”. Gjennom fransk ‘prompt’, fra latin ‘promptus’/’prompte’; beredt, rask, villig. “Han haapet saa inderlig at Bør sa nei, prompte nei!” – Johan Falkberget, Bør Børson jr., 1920.

Lumpen

Sjofel, smålig, nedrig. Etter tysk ‘lumpig’, avledet av ‘Lump’; fillete person, sjofel person. “Løgn, det er jo noget lumpent det” – Gunnar Heiberg, Samlede dramatiske verker, 1917.

Bankerott

Konkurs, økonomisk ruinert. “Firmaet er bankerott”. Gjennom tysk, italiensk, fra middelalderlatin ‘banca rupta’, egentlig ‘istykkerslått bord’. “Madam Kristensen sørgede for, at sønnen ikke gik bankerot” – Jonas Lie, Rutland, 1880.

Artianer

Person som skal opp til artium. Populært kalt russ. Avledet av (examen) artium med suffikset -aner. “Jeg læser [..] norsk paa Heltbergs skole med artianere” – Bjørnstjerne Bjørnson, Gro-tid, 1921.