Vift

Som i uttrykket “være ute på vift”. Være ute og more seg, være på galeien. Fra svensk ‘på vift’. Tidens Tegn, 1937: “Ung Bergenspike på vift forsvant for en måneds tid siden”.

Nebbenose

Nesevis, nebbete pike/kvinne. “Lilly åpenbarte seg som en riktig nebbenose” (Johan Borgen; Lillelord). Trolig beslektet med verbet nose, avledet av nos.

Gasje

Lønn, i alminnelighet beregnet pr. år for en person i fast stilling. Også månedsgasje. Fra fransk ‘gage’; pant/lønn. Opphavlig fra germansk; sammenheng med vedde.

Huskors

Noen som er et ‘kors’ (byrde/plage), til besvær for en husstand eller familie. Jf. tysk Hauskreuz. Blant synonymene finner vi furie, hespetre, hurpe og pine.

Omstendighetsklær

Klær for gravide, mammaklær. Jf. omstendighetskjole, omstendighetskåpe, omstendighetsforkle. Av “å være i omstendigheter”, være gravid, forkortet form av tidligere “være i velsignende omstendigheter”, etter tysk ‘in gesegneten Umständen’. Fra boka “Olaf Trygvessøns helteliv”: “Astrids paafaldende fyldighed viste, at hun var i velsignede omstændigheder”.

Piskadausen

Eller piskadød. Interjeksjon av ‘(Jesu) beske død’ eller ‘(Jesu) pisking og død’, en mild ed: “Nå skal du piskadausen til pers!”

Fusk

Juks, fanteri, svindel, dårlig eller ufagkyndig arbeid, slurv. “Fare med fusk”, “sitatfusk”, “valgfusk”. Av ‘fuske’: Fra tysk ‘pfuschen’, ‘raskt og dårlig utført arbeid’, til interjeksjonen ‘pfusch’, ‘pfutsch’; lydord brukt om raketter.

Friskus

Person som er frisk, livlig, sprek. Også uforferdet, modig, uredd, uvøren eller frittalende. “[NN] hører med til friskusene i det politiske liv”. Avledet av ‘frisk’ med latinsk endelse -us.

Doven

Lat, tiltaksløs, sløv, dorsk. Som smakløst eller ufriskt: “Dovent øl”. Også brukt om følelsesløs kroppsdel: “Doven fot”. Av norrønt ‘dofinn’, beslektet med døv.

Surpomp

Sur og tverr person. Pomp i barnespråk; bakende/rumpe. Beslektet med pamp; rik og mektig person.

Meske

Meske seg med; godgjøre seg med, fråtse i, fete seg opp. “Meske seg med kaker og søtsaker”. Også å røre sammen knust malt og varmt vann for å få det til å gjære. Kan også som adjektivet mesket bety velnæret eller tykk.

Panegyrisk

Være lovprisende, svulmende, overdrevent rosende. Fra gresk av panegyris; ‘folkeforsamling, folkefest’.

Taskenspiller

Bedrager, sjarlatan, svindler. Om eldre forhold: Tryllekunstner, gjøgler som blant annet bruker skjulte lommer. Fra tysk, egentlig av uttrykket ‘aus der Tasche spielen’; trylle frem fra lomma.

Nesevis

Nebbete, småfrekk, uforskammet, respektløs. Fra middelnedertysk ‘nesewīs’ eller etter tysk ‘naseweis’, egentlig ‘som har god luktesans’, jamfør norrønt ‘nasavit’; luktesans.

Kontrafei

Portrett, bilde. Gjennom tysk, fra fransk og mellomalderlatin ‘contrafacere’; etterlikne. Kanskje et godt ord å bruke i stedet for “selfie”; Vent, jeg skal bare ta et kontrafei.

Limbånd

Tynt bånd av tekstil, cellofan eller liknende, med lim på én side. Teip.

Fysak

Spøkefullt, nedsettende: Fyr, skapning, kar. “En underlig fysak”. Uviss opprinnelse, muligens til fy og -sak, fra tysk Sack ‘sekk’, jf. tykksak.

O-fag

Orienteringsfag. Brukt i skolen, tidligere undervisningsfag og samlebetegnelse for emnene geografi, historie, samfunnslære og naturfag.

Skvær

En rettlinjet, grei, real person. Som adverb, ‘rett’: “Kjøre skvær i fjellveggen”. Også om tversgående/tverrstilt: “En båt med skvær akterende”. Fra engelsk ‘square’; firkantet.

Fork

Tykk kjepp med forgreining i den ene enden; høygaffel. Også en stor, grov stokk (lurk) eller en stor og tung kar. Av norrønt ‘forkr’. På engelsk: Oppstått fra nord-fransk ‘forque’, via latin ‘furca’.