Dette er enda et ord i rekken av de merkelige som faktisk har fått plass i ordboka. Bijouteri er en fellesbetegnelse for smykker av mange slags materialer, som uedle metaller, uekte perler/steiner og lignende. Ordet brukes også om butikker som selger smykker. Opphavet er fra fransk «bijouterie», avledet av «bijou». …
For en gangs skyld tar vi med et uttrykk (ikke bare et ord). Kreti og pleti er et lett nedsettende uttrykk som betyr hvem som helst eller alle slags folk, tidvis også brukt i betydningen litt av hvert. Opphavet er fra tysk «Krethi», med grunnbetydning «kretere» i uttrykket «Krethi und …
Ordet furie er mest brukt nedsettende i overført betydning, om en rasende, skjellende kvinne. Opprinnelig fra latin «Furia», sammenheng med italiensk «furioso» (rasende). I romersk mytologi er det en kvinnelig ond ånd som hører til dødsriket; en hevngudinne. Fiffig fakta: I 2009 kalte Tore Kjos ett av styremedlemmene i et …
Et jubelår er opprinnelig et jødisk festår som blir holdt hvert 50. år. Også brukt om festår i den romersk-katolske kirke (som holdes hvert 25. år), da kirken tilbyr avlat til dem som oppfyller visse vilkår. Nå for tiden mer brukt om et år med sterk framgang, stort utbytte eller …
En habitt er en klesdrakt, et antrekk. Fra latin «habitus», via fransk «habit». Fiffig fakta: I folkedraktsammenheng er habitt brukt om vest og bukser som er i samme materiale og farge. «Du ser ikke videre fin ud i den habitten.» (Vilhelm Krag, «Baldevin», 1925) «Du kan da ikke hele tiden …
Når noe er på måfå, er det planløst, tilfeldig, på slump eller på lykke og fromme. Ordet kommer av “må”, presens av “måtte”, og “få”. Fiffig fakta: På Nasjonalbiblioteket sine nettsider finner man ordet først brukt aktivt i en preken av dikterpresten Jens Zetlitz utgitt i 1822. Han taler om …
Har du klokkerkjærlighet har du (naiv) forkjærlighet eller sympati for noe eller noen. Ordet kommer av en feilaktig oversettelse av fransk «amour de clocher» (sognepatriotisme), av «clocher» (kirketårn, kirkesogn). Fiffig fakta: 9. november 1935 deltok kong Haakon under åpningen av Sørlandsbanen i Arendal. I sin tale sa han dette: «Det …
Månedslov var en skolefridag som i tidligere tider ble gitt én gang i måneden, typisk brukt i måneder der elever ikke hadde andre fridager. Det nærmeste vi kommer dette begrepet i dag, er kanskje «sjettedag», som enkelte skoler bruker om en fridag for avspasering hver sjette uke. Fiffig fakta: Alf …
Egentlig er vi grundig leie av at mange ord hverken finnes i bokmåls- eller nynorskordboka. Dette artige ordet finner vi heldigvis i Det norske akademis ordbok, der det forklares at interrobang er navnet på et uoffisielt skilletegn som består av et kombinert spørsmålstegn og utropstegn. Det er vel ikke grunn …
Som uttrykk er et besyv det å si sin mening – gi sitt bidrag til en diskusjon. Besyv er sammensatt av «bøs» og «syv», etter tysk «die böse Sieben», «den slemme syveren», et uttrykk fra kortspillet styrvolt der en syver er høyeste trumf. «Hvorfor ønska jeg å fastholde min disharmoni, …
Å komme i bakleksa betyr å bli liggende etter i arbeid, utvikling eller lignende. Opprinnelig stammer uttrykket fra en lekse som eleven ikke har kunnet, og som vedkommende da som straff må gjøre om igjen. «Indredepartementet er rent i bagleksen med alt, hvad det nu allerede skulde have færdigt.» (Romsdals …
Nei, dette er selvsagt ikke kvinnenavnet, dummen! En lise er en lindring/frigjøring, en lettelse eller et opphold i været. Ordet er en substantivering av adjektivet «lise» fra nedertysk: «stille, sakte». Eksempel: «Det var en lise å bli kvitt smertene», «en lise i været». «Der er ingen lise for denne kval.» …
Endelig et ord som ikke (!) står i Språkrådets ordbok igjen! Men selvsagt er ordet å finne i Det Norske Akademis ordbok. Det skulle bare mangle … Angelegen er direkte arv fra tysk og betyr maktpåliggende; svært viktig, høyst nødvendig. Tysk «angelegen» er opprinnelig perfektum partisipp av «anliegen» eller middelnedertysk …
Gjør man noe med iver, kraft og driv; ja, da gjør man det med flid! Ordet kommer fra middelnedertysk «vlīt» eller gammelhøytysk «flīz»: «strid, iver». Fiffig fakta: Ordet brukes også i betydningen å gjøre noe med forsett/vilje, for eksempel: «Han unnlot med flid å komme inn på politiske spørsmål». «Han …
Fy søren, så kjedelig ord lunsj er! I en verden av anglifisert språkbruk finnes det ikke noe bedre enn å gå tilbake til ord av norrønt opphav: Dugurd er et måltid mellom frokost og middag, som en tidlig lunsj i 10-tiden. Opprinnelsen er norrønt dagverðr, av dagr (dag) og verðr …
Denne gangen trekker vi fram et ord som er synonymt med skånsom, forsiktig, (for) mild, overflatisk, tilfeldig eller slapp. Vi har ikke hørt ordet brukt særlig mye, men det kan jo brukes mer, synes vi. Første ledd av ordet kommer trolig fra adjektivet «linn», andre ledd avledet av former som …
Å forfordele er å gi noen mindre enn det som er rimelig eller rettferdig – det motsatte av å favorisere. I nyere språkbruk brukes ordet (feilaktig) også om det å gi noen mer enn det som er rimelig eller rettferdig. Ordet føyer seg inn i rekka av eksempler på såkalte …
I nyere bruk betyr det å være bramfri at man ikke er preget av blygsel, ikke tilbakeholden – en direkte og rett fram person. I opprinnelig bruk betyr ordet faktisk det motsatte: at man er beskjeden og fri for skryt, smålåten eller stillferdig. Fiffige fakta: Få ord skaper mer bry …
En latsabb er en lat, doven person – eller en slappfisk, om du vil. Ordet er satt sammen av lat og sabb, der sistnevnte betyr en som er sjuskete eller somlete. Fiffige fakta: Fiffig nok fant vi ingen fiffige fakta om dette ordet. Men ordet gir deg 14 poeng i …
En plutselig overgang eller noe som kommer brått, uventet eller hodestups. Opprinnelig et lydord som beskriver et smell, slag eller drønn, fra middelnedertysk «pardues, perduuz», jf. tysk «bardaus, pardauz». Fiffig fakta: Ifølge Yr.no er det en aktiv værstasjon ved bolighuset Bardus i Indre Østfold. Her kommer nok væromslagene brått! Det …