Frille

En gift manns elskerinne. Av norrønt ‘friðla’, til ‘friðill’; elsker. “Hun flykter fra klosteret for å bo på hans slott som hans frille” – Lorentz Eckhoff, “Adelsmannen”, 1938.

Ekspeditt

Rask, effektiv, dyktig, sikker. Fra latin ‘expeditus’, perfektum partisipp av ‘expedire’; gjøre ferdig, frigjøre. “Det kom så langt at jeg tenkte på et ekspeditt kattemord, i nattens mulm og mørke” – Aksel Sandemose, “Som et neshorn med hjernebetennelse”, 1972.

Prompte

Raskt, øyeblikkelig, punktlig. “Svaret kom prompte”. Gjennom fransk ‘prompt’, fra latin ‘promptus’/’prompte’; beredt, rask, villig. “Han haapet saa inderlig at Bør sa nei, prompte nei!” – Johan Falkberget, Bør Børson jr., 1920.

Lumpen

Sjofel, smålig, nedrig. Etter tysk ‘lumpig’, avledet av ‘Lump’; fillete person, sjofel person. “Løgn, det er jo noget lumpent det” – Gunnar Heiberg, Samlede dramatiske verker, 1917.

Bankerott

Konkurs, økonomisk ruinert. “Firmaet er bankerott”. Gjennom tysk, italiensk, fra middelalderlatin ‘banca rupta’, egentlig ‘istykkerslått bord’. “Madam Kristensen sørgede for, at sønnen ikke gik bankerot” – Jonas Lie, Rutland, 1880.

Artianer

Person som skal opp til artium. Populært kalt russ. Avledet av (examen) artium med suffikset -aner. “Jeg læser [..] norsk paa Heltbergs skole med artianere” – Bjørnstjerne Bjørnson, Gro-tid, 1921.

Fripostig

Frimodig, freidig, nesevis. Fra nedertysk ‘fripostig’, “frekk”, omdannet av ‘friböstig’, grunnbetydning “som bærer brystet fritt”. “De blev allesammen lidt mer fripostige og talte høiere og friere” – Hans Aanrud, Fortællinger III, 1923.

Skyggelue

Lue med skygge/brem. Populært kalt ‘caps’, fra engelsk, tatt inn i den norske ordboka i formen ‘kaps’ som “enkel, rund lue med stor skygge”. “Hun lot hans skyggelue danse paa sin pekefinger” – Knut Hamsun, Markens Grøde, 1917.

Knusbedårende

En søt, henrivende, vidunderlig, uimotståelig person. Av ‘bedåre’, fra middelnedertysk ‘bedoren’, grunnbetydning ‘gjøre til dåre’; virke betagende.

It

Sjarm og tiltrekningsevne, særlig hos kvinner; ‘sex appeal’. Fra engelsk, egentlig ‘det’, substantivert og popularisert gjennom novellesamlingen “It” av Elinor Glyn, 1927. “Hva er en mann uten virilitet? Hva er en kvinne uten it?” – Carl Hambro, “Nødhavn”, 1971.

Tidtrøyte

Noe som en korter tiden med, tidsfordriv, underholdning, få tiden til å gå. Av norrønt ‘þreyta’, egentlig ‘få til å tryte, ta slutt’.

Slugger

Overført betydning: En hardtslående person. “En gammel slugger i PR-bransjen”. I bokseverdenen: En råsterk, brutal bokser. Engelsk av ‘slug’; slå.

Grom

Gild, gjev, ypperlig, storartet. “Det var gromt”. Beslektet med norrønt ‘gramr’ og ‘grimmr’; sint, ond, grusom.

Dikkedarer

Omstendelige eller unødvendige formaliteter/detaljer, egenheter/rariteter. Muligens fra dansk, trolig flertall av foreldet ‘dikkeda’; fjas, narrestrek(er).

Nesegrev

Lang, framstikkende nese. Også brukt i overført betydning om en nesevis person: “Det raker vel ikke deg, ditt forbanna nesegrev.” (Ebba Haslund, “Fra mitt Stromboli”, 1991)

Snurrepiperi

Kuriositet, raritet, pedantisk formalitet. Fra nedertysk ‘snurrpiperie’: “Verdiløse saker, intetsigende snakk”, jmf. tysk ‘Schnurrpfeiferei’.

Freidig

Frimodig, optimistisk, ubekymret, uredd, modig: “En som går løs på oppgavene med friskt mot”. Også lettsindig, uvøren, frekk, dristig: “En freidig fyr”. Fra middelnedertysk ‘vreidich’, eldre tysk ‘freidig’.

Lømmel

Frekk, uoppdragen, hensynsløs gutt eller ung mann, slubbert, tølper. Fra tysk Lümmel, beslektet med lam og tysk dialekt ‘lumm’; slapp.

Vovet

Uanstendig, dristig, noe som er forbundet med fare. “En vovet påstand”, “vovede historier”, “hun var temmelig vovet påkledd”. Fra dansk ‘vove’, tilsvarer ‘våge’.

Dorme

Sove lett, halvsove, slumre, døse, duppe av. Fra nedertysk ‘dormen’, beslektet med norrønt dúra: ‘sove’.