Gode, gamle ord

Fra fransk av ‘doux’ (mild). I nynorskordboka: Dusemang. I dårlig humør, ute av form, uvel.

Fra tysk, egentlig interjeksjon, etterligning av lyden fra en lirekasse. Meningsløs, forstyrrende eller kjedelig musikk eller tale.

Snakke på en brummende eller utydelig måte.

Jamfør norrønt nefsa ‘tukte/refse’. Uhyggelig, skremmende. ‘Det var nifst med den ulykken / en nifs opplevelse’.

Av verbet å slabbe: Søle/slafse. Sammenkomst der en drikker særlig kaffe eller te og snakker sammen. Særlig brukt som kaffeslabberas: Kaffeselskap.

Av dialektalt stiltre ‘stylte’, egentlig ‘gå på stive bein’. Refleksivt: Å gå varsomt, liste (seg), stiltre seg ut av rommet.

Fra italiensk av dilettare ‘glede (seg), nyte’, egentlig ‘en som nyter’. Person som dyrker en kunst eller et fag som hobby. Brukes også nedsettende som at man fusker i et fag.

Klovn/narr. Av ordet ‘bajazzo’. Bajazzo er betegnelse for en komisk person i italienske folkekomedier som falt inn i de andres dialog med improviserte, morsomme replikker.

Forfriskning, trøst.

Av foreldet blu ‘unnselig’. Grovt ubeskjeden, skamløs.

Trolig av fus og fantast. Person som handler overilt.

Trofast tilhenger. Kommer fra tysk; en soldat under grev Pappenheim i trettiårskrigen. I uttrykket ‘kjenne sine pappenheimere’: Kjenne sine folk og vite hva en kan vente av dem.

Eiendeler, småsaker, reisegods, flyttelass, pikk og pakk.

En som har gått seg fast i en skår i fjellet. Også: Være helt opprådd.

Etter tysk av ‘Schlaraffe’ (doven person): Et lykkelig land der en får alt uten å arbeide. Kan kanskje med fordel brukes i debatten om borgerlønn?

Omdannelse av latin ‘obstinatus’, av ‘obstinare’: Være stri, egensindig, oppsetsig.

Rikelig avgang av gass via endetarmsåpningen. Fra latin: Flatus, ‘vind’. Det er normalt med en viss tarmgassdannelse, og gjennomsnittlig slipper vi ut ca. 100 ml per time.

Å gi noen en silkesnor: Gi noen ordre om å søke avskjed. Fra orientalske forhold: Sende sin underordnede en silkesnor som tegn på at han bør begå selvmord ved å henge seg i snora.

En vakker og velskapt ung mann. Egentlig navn på en gud i gresk mytologi som var Afrodites yndling.

Beslektet med ‘kludre’, etter mønster av ‘dumrian’. Klossmajor/kløne.