Gode, gamle ord

Sludder, tullprat, tøv, galskap, vanvidd. Fra fransk ‘galimatias’: Meningsløst snakk. Til grunn ligger nylatin ‘galli’, hane, og gresk ‘matheia’, kunnskap: En hanes kunnskap. Uttrykket brukes også på engelsk, spansk og portugisisk. Brukes dessuten ofte feilaktig som galematias på norsk.

Eksempel: «Dette er det rene galimatias!»

«Å nej, men så hold da op med slig galimatias.» (Amalie Skram, «Lucie», 1888)
«Galimatias! – kom det morskt irettesettende fra en såte svart hår bak skranken.» (Finn Alnæs, «Restdjevelens karneval», 1992)
«Man vil stadig fastholde det galimatias at mennesket ikke opdager kjønnslivet før andre oplyser det om det.» (Aksel Sandemose, «En flyktning krysser sitt spor», 1933)

Fra latin dux: ‘fører’. Flinkeste elev i en klasse.

Fra engelsk, av latin non- og sensus ‘fornuft’. Tøv, vrøvl, vås, meningsløst.

Fra dansk: Bøllemose i København var tilholdssted for gutter som drev ramp. De ble fort kalt ‘bøller’. Var de veldig unge, het det ‘bøllefrø’. Være rå og brutal, oppføre seg bøllete.

Verb. Norrønt ‘blýgjast’. Samme opphav som ‘blyges’. Å føle skam: «Jeg blues ved tanken.» Lite brukt, men finnes igjen i uttrykk som bluferdighet og ublu.

Fra tysk. Lurt, smart, snedig. ‘Fiffig knep’, ‘fiffig påfunn’.

Verb, kanskje fra norrønt ‘hóta’, true. Fra tysk betyr det verne, beskytte, akte seg. Brukt som å ‘hytte med neven’ eller ‘hytte skinnet’.

…eller gemalinne. Fra tysk, egentlig ‘person som er bundet ved overenskomst’. Ektemann/hustru.

Fra fransk av ‘doux’ (mild). I nynorskordboka: Dusemang. I dårlig humør, ute av form, uvel.

Fra tysk, egentlig interjeksjon, etterligning av lyden fra en lirekasse. Meningsløs, forstyrrende eller kjedelig musikk eller tale.

Snakke på en brummende eller utydelig måte.

Jamfør norrønt nefsa ‘tukte/refse’. Uhyggelig, skremmende. ‘Det var nifst med den ulykken / en nifs opplevelse’.

Av verbet å slabbe: Søle/slafse. Sammenkomst der en drikker særlig kaffe eller te og snakker sammen. Særlig brukt som kaffeslabberas: Kaffeselskap.

Av dialektalt stiltre ‘stylte’, egentlig ‘gå på stive bein’. Refleksivt: Å gå varsomt, liste (seg), stiltre seg ut av rommet.

Fra italiensk av dilettare ‘glede (seg), nyte’, egentlig ‘en som nyter’. Person som dyrker en kunst eller et fag som hobby. Brukes også nedsettende som at man fusker i et fag.

Klovn/narr. Av ordet ‘bajazzo’. Bajazzo er betegnelse for en komisk person i italienske folkekomedier som falt inn i de andres dialog med improviserte, morsomme replikker.

Forfriskning, trøst.

Av foreldet blu ‘unnselig’. Grovt ubeskjeden, skamløs.

Trolig av fus og fantast. Person som handler overilt.

Trofast tilhenger. Kommer fra tysk; en soldat under grev Pappenheim i trettiårskrigen. I uttrykket ‘kjenne sine pappenheimere’: Kjenne sine folk og vite hva en kan vente av dem.