Gode, gamle ord

Om person: bredvokst, grovbygd, kraftig. «En firskåren fyr». Også om noe som er skåret på alle fire sider: «Firskåren trelast». Om kjole med utringning i form av en firkant: «Firskåren kjole».

Samvittighetsløs, moralsk fordervet. «Føre et ryggesløst liv». Av lavtysk rokelos: ‘sorgløs, likeglad’.

Stas, pynt uten verdi, juggel. Også snirklete skrifttegn, figurer, utskjæringer. Fra tysk, beslektet med ‘kram’; telttak, handelsbu.

Et elegant antrekk: «Å være i fiffen». Bestemt form: De fine kretser, sossen; «De tilhørte fiffen». Også som ‘knep’, opprinnelig som å lokke fugler til seg ved plystring; «Ha sine fiff».

Avskjedshilsen, farvel. Fra fransk, egentlig ‘à Dieu’: til Gud/Gud være med deg.

Bedrager, humbugmaker, skrythals. Gjennom fransk ‘charlatan’, fra italiensk ‘ciarlatano’: pratmaker. Opprinnelig om en omreisende salgsmann som selger (vidunder)medisiner o.l.

Foreldet eller spøkefullt: Pen, vakker, estetisk tiltalende. Ta seg smukt ut, det smukke kjønn (kvinner). Fra lavtysk, egentlig ‘smidig’, beslektet med smyge.

Et menneske eller dyr som stadig og forsettlig gjør ugagn/volder skade.

Adjektiv. Flott, elegant i klesveien. «Fin og fjong». Fra fransk ‘fion’.

Knapp levemåte, fattigdom: «Det ble smalhans utover vinteren». Fra lavtysk ‘smalehans’; utsultet stakkar.

En utellelig mengde, et enormt antall: «Myriader av mygg». Av gresk ‘myrias’, egentlig ’10 000′.

Dårlig, stakkarslig betaling. Sjofelt, nedrig: «Dette var lusent gjort!» Også gjerrig, ussel, fattig.

Gemyttlig samtale, prat. «Få seg en hyggelig passiar». Fra nederlandsk, opprinnelig malaysisk.

Spasere. Gå ut med/lufte: ‘Promenere hunden sin’. Fra latin, via fransk, opphavlig ‘drive fram’.

Grundig, ordentlig. Være god til noe. Fra latin, via fransk, egentlig ‘særskilt’/’spesiell’.

Litt etter litt, smått om senn. Fra fransk: ‘peu à peu’.

Mange, en drøss, utallige. Uvisst opphav, dannet etter tallord på -ten.

Utspekulert, listig, lur. «Dette var en utkrøpen måte å gjøre det på».

Adverb; nylig: «Jeg møtte henne forleden». Også brukt om tidsrom nært forut for taletidspunktet; «forleden dag»: for noen dager siden. Fra lavtysk, av foreldet ‘forlide’ (forløpe).

Unnskyld/sorry. Be om unnskyldning/tilgivelse. ‘Forlatelse’ har religiøst opphav og betyr tilgivelse.