Fork
Tykk kjepp med forgreining i den ene enden; høygaffel. Også en stor, grov stokk (lurk) eller en stor og tung kar. Av norrønt ‘forkr’. På engelsk: Oppstått fra nord-fransk ‘forque’, via latin ‘furca’.
Tykk kjepp med forgreining i den ene enden; høygaffel. Også en stor, grov stokk (lurk) eller en stor og tung kar. Av norrønt ‘forkr’. På engelsk: Oppstått fra nord-fransk ‘forque’, via latin ‘furca’.
Strikket/heklet bluselignende plagg. Også på dialekt brukt som vanlig bomullsgenser for kvinner og menn. Fra engelsk ‘jumper’, avledet av jump ‘hoppe’; grunnbetydning ‘plagg som det er lett å hoppe i’.
Kolonialbutikk, kolonialvarer. «Handle matvarer på kolonialen». Kolonialforretning: Dagligvareforretning. Også adjektiv som gjelder kolonier.
Puffe, dytte, støte borti: «Skumpe til hverandre». Også skake, humpe: «Bilen skumpet bortover den hullete veien». Beslektet med svensk dialektalt skimpa: ‘hoppe’.
Gjøre narr av noe/noen, spøke, spotte, harselere, drive gjøn med. Fra fransk ‘railler’.
Føle avsky, ekkelhet over noe eller noen: «Jeg vemmes ved tanken». Beslektet med ‘vammel’. Av henholdsvis gammeldansk ‘væmiæ’ og gammelsvensk ‘væmia’. Som adjektiv: Vemmelig.
Brukes i uttrykket ‘slett ikke ueffen(t)’: Slett ikke verst, ganske bra, smart. Motsatt: Ueffen; ganske dårlig. Foreldet om ulike tall, oddetall, ikke effen; ‘efne og uefne tall’.
Servere mat og drikke: «Traktere gjestene med kaffe»; behandle dårlig: «Stygt traktert»; å kunne bruke/mestre: «Hun trakterer pianoet med stor ferdighet». Fra latin ‘tractare’.
Sjofelt, skurkaktig: «Det var nederdrektig gjort». Også ubehagelig, forferdelig, motbydelig. Fra tysk niederträchtig, egentlig ‘nedslått, ydmyk’.
Langbukser, kortbukser, stillongs. Etter tysk ‘Beinkleider’. 2. Mosebok: «Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå.»
Glo, glane, måpe dumt og nysgjerrig. Også å være fjern, passiv, handlingslammet: «Sitte og kope». Fra norrønt ‘kópa’.
Person som er drevet fram for å yte noe særskilt på et felt: «Politisk broiler», «idrettsbroiler». Også kylling som fôres opp for kjøttets skyld og slaktes når den har nådd en spesifikk vekt.
Om person: bredvokst, grovbygd, kraftig. «En firskåren fyr». Også om noe som er skåret på alle fire sider: «Firskåren trelast». Om kjole med utringning i form av en firkant: «Firskåren kjole».
Samvittighetsløs, moralsk fordervet. «Føre et ryggesløst liv». Av lavtysk rokelos: ‘sorgløs, likeglad’.
Stas, pynt uten verdi, juggel. Også snirklete skrifttegn, figurer, utskjæringer. Fra tysk, beslektet med ‘kram’; telttak, handelsbu.
Et elegant antrekk: «Å være i fiffen». Bestemt form: De fine kretser, sossen; «De tilhørte fiffen». Også som ‘knep’, opprinnelig som å lokke fugler til seg ved plystring; «Ha sine fiff».
Avskjedshilsen, farvel. Fra fransk, egentlig ‘à Dieu’: til Gud/Gud være med deg.
Bedrager, humbugmaker, skrythals. Gjennom fransk ‘charlatan’, fra italiensk ‘ciarlatano’: pratmaker. Opprinnelig om en omreisende salgsmann som selger (vidunder)medisiner o.l.
Foreldet eller spøkefullt: Pen, vakker, estetisk tiltalende. Ta seg smukt ut, det smukke kjønn (kvinner). Fra lavtysk, egentlig ‘smidig’, beslektet med smyge.
Et menneske eller dyr som stadig og forsettlig gjør ugagn/volder skade.