Gode, gamle ord

Utspekulert, listig, lur. «Dette var en utkrøpen måte å gjøre det på».

Adverb; nylig: «Jeg møtte henne forleden». Også brukt om tidsrom nært forut for taletidspunktet; «forleden dag»: for noen dager siden. Fra lavtysk, av foreldet ‘forlide’ (forløpe).

Unnskyld/sorry. Be om unnskyldning/tilgivelse. ‘Forlatelse’ har religiøst opphav og betyr tilgivelse.

Bot/pengebot eller tvangsmulkt. Fra latinsk ‘mulcta’. Å «avsitte en mulkt»: Sone fengsel i stedet for å betale.

(En som er påståelig, ikke vil oppgi sin mening, holder på sin rett. Etter tysk ‘rechthaberisch’.

Overdrevent fin, snerpete, overkorrekt. Sammensatt av fransk ‘tarte’ og norrønt ‘finn’.

Hylster, etui, beholder. Fra tysk, av middelalderlatin.

Usling, kjeltring, person som har begått vanærende handlinger. Fra norrønt.

…eller pelle. Verb som brukes bl.a. om å grave fram, å ribbe fjærene av en fugl, å plukke noe, å fikle med noe, å dra hjem/komme seg unna. Kommer fra latinske ‘pilare’ via tysk.

En som er flink til å velge sine ord, ordfør, flink til å snakke og svare for seg. Også morsom, vittig.

Tåpelig, tufsete, dum, å være helt på jordet. Egennavn brukt som adjektiv. «Å være helt Nils» var vanlig uttrykk på Østlandet i trettiårene.

Framføre musikk, underholde seg selv eller andre med å synge og spille. Jf. tysk ‘musizieren’.

Dumrian, sinke, tosk: «Han følte seg som en noksagt blant alle spesialistene.» Av ‘nok sagt’, brukt eufemistisk «det er sagt nok, resten forstås av seg selv».

Opprinnelig: En gift kvinnes eiendom/formue utenom medgiften. Nå: Oftest brukt om eiendeler, utstyr, saker.

Trollbundet, lamslått, fascinert. Fra subst. fjetre, norrønt fjǫtra, av fjǫturr ‘bånd, lenke’.

Skånsom, varsom. «Gjøre noe med nennsom hånd». Som adverb: «Det må gjøres nennsomt».

Kvalmende, ekkel, søtlig: «En vammel smak». I overført betydning: «Vamle talemåter». Beslektet med norrønt ‘váma’ (kvalme) og latin ‘vomere’ (kaste opp).

Brukt som ‘å få fnatt’: bli svært irritert, gå fra vettet, bli gal. Synonymt med ‘skabb’: smittsom hudsykdom.

Kjent, åpenlys: ‘være vitterlig for alle’. Også som adverb, virkelig: ‘jeg la da vitterlig boka her’ eller som kunngjøring: ‘gjøre vitterlig’. Fra lavtysk, jamfør norrønt ‘vitrligr’.

Vokspapir til å maskinskrive tekst på som skal mangfoldiggjøres. Også avtrykk laget med stensil: «Dele ut en stensil til elevene». Fra gammelfransk/latin.