Pipelort

Brukt i reglen “juksemaker pipelort” om å ta tilbake noe man har gitt bort. Også brukt om en skorpe som blir liggende igjen i pipa når man røyker, om ubetydelige personer eller om en ubetydelig mengde.

Farang

Omgangssyke, liten epidemi. “Det går farang”. Av ordet ‘fare’, opprinnelig fra norrønt ‘fara’ som betyr reise.

Forhutlet

Etter tysk, egentlig ‘forkludre’; av foreldet forhutle. En som ser elendig eller forkommen ut. “En forhutlet skikkelse”.

Fantegå

Fare som fant, reke omkring eller stikke av fra arbeidet. Å fantegå vil si at en arbeidstaker unnlater å møte på jobb eller forlater arbeidet uten å varsle om dette. Å fantegå vil være et brudd på arbeidsavtalen. Kommer av norrønt ‘fantr’ som betyr landstryker, fattig person eller rett og slett en kar. Ofte brukt som skøyerfant eller kranglefant.

Kjepphest

Kommer fra et leketøy som etterligner ridning med kjepp mellom beina. Overført betydning: En sak/idé som en er (altfor) opptatt av: “Å bare ri sine egne kjepphester”.

Spissfindig

Fra tysk av spitz ‘utspekulert’ og finden ‘finne’. Å legge vekt på uvesentlige detaljer: “Debatten ble etter hvert svært spissfindig”.

Gid

Sammentrekking av ‘Gud gi det’. Brukt som innledning av utropssetninger for å uttrykke ønske: “Gid de kom snart!” Også uttrykk for overraskelse: “Gid, er det sant?”

Galimatias

Sludder, tullprat, nonsens, tøv. Fra fransk galimatias: Meningsløst snakk. Til grunn ligger nylatin ‘galli’, hane, og gresk ‘matheia’, kunnskap: En hanes kunnskap. Brukes også på engelsk, spansk og portugisisk. Brukes ofte feilaktig som galematias på norsk.

Duks

Fra latin dux: ‘fører’. Flinkeste elev i en klasse.

Nonsens

Fra engelsk, av latin non- og sensus ‘fornuft’. Tøv, vrøvl, vås, meningsløst.

Bølle

Fra dansk: Bøllemose i København var tilholdssted for gutter som drev ramp. De ble fort kalt ‘bøller’. Var de veldig unge, het det ‘bøllefrø’. Være rå og brutal, oppføre seg bøllete.

Blues

Verb. Norrønt ‘blýgjast’. Samme opphav som ‘blyges’. Å føle skam: “Jeg blues ved tanken.” Lite brukt, men finnes igjen i uttrykk som bluferdighet og ublu.

Fiffig

Fra tysk. Lurt, smart, snedig. ‘Fiffig knep’, ‘fiffig påfunn’.

Hytte

Verb, kanskje fra norrønt ‘hóta’, true. Fra tysk betyr det verne, beskytte, akte seg. Brukt som å ‘hytte med neven’ eller ‘hytte skinnet’.

Gemal

…eller gemalinne. Fra tysk, egentlig ‘person som er bundet ved overenskomst’. Ektemann/hustru.

Dusement

Fra fransk av ‘doux’ (mild). I nynorskordboka: Dusemang. I dårlig humør, ute av form, uvel.

Lirumlarum

Fra tysk, egentlig interjeksjon, etterligning av lyden fra en lirekasse. Meningsløs, forstyrrende eller kjedelig musikk eller tale.

Snavle

Snakke på en brummende eller utydelig måte.

Nifs

Jamfør norrønt nefsa ‘tukte/refse’. Uhyggelig, skremmende. ‘Det var nifst med den ulykken / en nifs opplevelse’.

Slabberas

Av verbet å slabbe: Søle/slafse. Sammenkomst der en drikker særlig kaffe eller te og snakker sammen. Særlig brukt som kaffeslabberas: Kaffeselskap.