Gode, gamle ord

Begeistring, oppsikt, stormende bifall, stor lykke. Gjøre furore: Vekke oppsikt. Fra italiensk, av latin ‘furor’; raseri. Beslektet med furie.

Nybegynner, uerfaren. Også person som har besluttet å gå i kloster og gjennomgår den nødvendige forberedelsestiden. «Sem, du er et barn! Du er en novice, en grønnskolling!» – Jens Bjørneboes Blåmann. Fra fransk, av latin ‘novicius’; ny, ung.

Forskjellig, ulik, ikke nærmere spesifisert, litt av hvert, så som så. Eksempel: «Komme med ymse innvendinger». Samme opphav som ‘ymis’, fra norrønt.

Oppløp, gateuro, opptøyer, oppstyr, uoversiktlig situasjon med kraftig støy. Fra latin ‘tumultus’; larm, støy, bråk; jf. tysk ‘Tumult’, engelsk ‘tumult’, fransk ‘tumulte’.

Hvit person. Betegnelse indianere brukte på den hvite mann. Mye brukt i Donald Duck & Co. Etter engelsk paleface. «Blekansiktene … kom for å stjele gull og voldta kvinner» – Niels Chr. Geelmuyden i Kjempers ødeland.

Fremstilling av ferdigsydde klær og nødvendighetsartikler for menn, herrekonfeksjon, forretning for herreklær. Av ekvipere, fra fransk équiper; ordne/få i stand.

Del av bygning eller bolig som tjener til opphold for personer; rom. Foreldet, bibelsk språk; levevis, liv. Av ‘være’, egentlig ‘der en er’.

Morsomme påfunn, fanteri, spillopper, narrestreker, apestreker. Trolig sammenblanding av dansk ‘apeløyer’ og gøy, opprinnelig fra nederlandsk ‘babbelguigjes’.

Etterligning av kinesisk livsform, kunst, stil og lignende. Gjenstander, nips i kinesisk stil. Også trang til å dyrke tomme, betydningsløse seremonier og tradisjoner, pedanteri. Etter fransk ‘chinoiserie’.

Tykk, fet, velnæret. «Korpulente vaskedamer med svulmende barm» (Karsten Alnæs i boka Historien om Europa 2). Fra latin ‘corpulentus’.

Pirkete, pedantisk, småskåren, smålig, trangsynt person. Fra fransk petit maître; laps, snobb.

Roman eller novelle som blir presentert bitvis i en avis eller et ukeblad, fortsettelsesfortelling. Også artikkel plassert nederst på avisside, skilt fra øvrig innhold med en tverrstrek. Fra fransk ‘feuilleton’; lite blad.

Som i uttrykket «være ute på vift». Være ute og more seg, være på galeien. Fra svensk ‘på vift’. Tidens Tegn, 1937: «Ung Bergenspike på vift forsvant for en måneds tid siden».

Nesevis, nebbete pike/kvinne. «Lilly åpenbarte seg som en riktig nebbenose» (Johan Borgen; Lillelord). Trolig beslektet med verbet nose, avledet av nos.

Lønn, i alminnelighet beregnet pr. år for en person i fast stilling. Også månedsgasje. Fra fransk ‘gage’; pant/lønn. Opphavlig fra germansk; sammenheng med vedde.

En person eller noe annet som er et «kors» (byrde/plage), til besvær for en husstand eller familie. Jf. tysk «Hauskreuz» og fransk «croix domestique». Blant synonymene finner vi furie, hespetre, hurpe, megge og rivjern. Ordet har også vært brukt om ei gneldrete, tyrannisk eller slem kvinne. «Den krudtønde, den arrige …

Klær for gravide, mammaklær. Jf. omstendighetskjole, omstendighetskåpe, omstendighetsforkle. Av «å være i omstendigheter», være gravid, forkortet form av tidligere «være i velsignende omstendigheter», etter tysk ‘in gesegneten Umständen’. Fra boka «Olaf Trygvessøns helteliv»: «Astrids paafaldende fyldighed viste, at hun var i velsignede omstændigheder».

Eller piskadød. Interjeksjon av ‘(Jesu) beske død’ eller ‘(Jesu) pisking og død’, en mild ed: «Nå skal du piskadausen til pers!»

Juks, fanteri, svindel, dårlig eller ufagkyndig arbeid, slurv. «Fare med fusk», «sitatfusk», «valgfusk». Av ‘fuske’: Fra tysk ‘pfuschen’, ‘raskt og dårlig utført arbeid’, til interjeksjonen ‘pfusch’, ‘pfutsch’; lydord brukt om raketter.

Person som er frisk, livlig, sprek. Også uforferdet, modig, uredd, uvøren eller frittalende. «[NN] hører med til friskusene i det politiske liv». Avledet av ‘frisk’ med latinsk endelse -us.