Piskadausen

Eller piskadød. Interjeksjon av ‘(Jesu) beske død’ eller ‘(Jesu) pisking og død’, en mild ed: «Nå skal du piskadausen til pers!»

Fusk

Juks, fanteri, svindel, dårlig eller ufagkyndig arbeid, slurv. «Fare med fusk», «sitatfusk», «valgfusk». Av ‘fuske’: Fra tysk ‘pfuschen’, ‘raskt og dårlig utført arbeid’, til interjeksjonen ‘pfusch’, ‘pfutsch’; lydord brukt om raketter.

Friskus

Person som er frisk, livlig, sprek. Også uforferdet, modig, uredd, uvøren eller frittalende. «[NN] hører med til friskusene i det politiske liv». Avledet av ‘frisk’ med latinsk endelse -us.

Doven

Lat, tiltaksløs, sløv, dorsk. Som smakløst eller ufriskt: «Dovent øl». Også brukt om følelsesløs kroppsdel: «Doven fot». Av norrønt ‘dofinn’, beslektet med døv.

Surpomp

Sur og tverr person. Pomp i barnespråk; bakende/rumpe. Beslektet med pamp; rik og mektig person.

Meske

Meske seg med; godgjøre seg med, fråtse i, fete seg opp. «Meske seg med kaker og søtsaker». Også å røre sammen knust malt og varmt vann for å få det til å gjære. Kan også som adjektivet mesket bety velnæret eller tykk.

Panegyrisk

Være lovprisende, svulmende, overdrevent rosende. Fra gresk av panegyris; ‘folkeforsamling, folkefest’.

Taskenspiller

Bedrager, sjarlatan, svindler. Om eldre forhold: Tryllekunstner, gjøgler som blant annet bruker skjulte lommer. Fra tysk, egentlig av uttrykket ‘aus der Tasche spielen’; trylle frem fra lomma.

Nesevis

Nebbete, småfrekk, uforskammet, respektløs. Fra middelnedertysk ‘nesewīs’ eller etter tysk ‘naseweis’, egentlig ‘som har god luktesans’, jamfør norrønt ‘nasavit’; luktesans.

Kontrafei

Portrett, bilde. Gjennom tysk, fra fransk og mellomalderlatin ‘contrafacere’; etterlikne. Kanskje et godt ord å bruke i stedet for «selfie»; Vent, jeg skal bare ta et kontrafei.

Limbånd

Tynt bånd av tekstil, cellofan eller liknende, med lim på én side. Teip.

Fysak

Spøkefullt, nedsettende: Fyr, skapning, kar. «En underlig fysak». Uviss opprinnelse, muligens til fy og -sak, fra tysk Sack ‘sekk’, jf. tykksak.

O-fag

Orienteringsfag. Brukt i skolen, tidligere undervisningsfag og samlebetegnelse for emnene geografi, historie, samfunnslære og naturfag.

Skvær

En rettlinjet, grei, real person. Som adverb, ‘rett’: «Kjøre skvær i fjellveggen». Også om tversgående/tverrstilt: «En båt med skvær akterende». Fra engelsk ‘square’; firkantet.

Fork

Tykk kjepp med forgreining i den ene enden; høygaffel. Også en stor, grov stokk (lurk) eller en stor og tung kar. Av norrønt ‘forkr’. På engelsk: Oppstått fra nord-fransk ‘forque’, via latin ‘furca’.

Jumper

Strikket/heklet bluselignende plagg. Også på dialekt brukt som vanlig bomullsgenser for kvinner og menn. Fra engelsk ‘jumper’, avledet av jump ‘hoppe’; grunnbetydning ‘plagg som det er lett å hoppe i’.

Kolonial

Kolonialbutikk, kolonialvarer. «Handle matvarer på kolonialen». Kolonialforretning: Dagligvareforretning. Også adjektiv som gjelder kolonier.

Skumpe

Puffe, dytte, støte borti: «Skumpe til hverandre». Også skake, humpe: «Bilen skumpet bortover den hullete veien». Beslektet med svensk dialektalt skimpa: ‘hoppe’.

Raljere

Gjøre narr av noe/noen, spøke, spotte, harselere, drive gjøn med. Fra fransk ‘railler’.

Vemmes

Føle avsky, ekkelhet over noe eller noen: «Jeg vemmes ved tanken». Beslektet med ‘vammel’. Av henholdsvis gammeldansk ‘væmiæ’ og gammelsvensk ‘væmia’. Som adjektiv: Vemmelig.

Back to Top