Gode, gamle ord

Tykk, fet, velnæret. «Korpulente vaskedamer med svulmende barm» (Karsten Alnæs i boka Historien om Europa 2). Fra latin ‘corpulentus’.

Pirkete, pedantisk, småskåren, smålig, trangsynt person. Fra fransk petit maître; laps, snobb.

Roman eller novelle som blir presentert bitvis i en avis eller et ukeblad, fortsettelsesfortelling. Også artikkel plassert nederst på avisside, skilt fra øvrig innhold med en tverrstrek. Fra fransk ‘feuilleton’; lite blad.

Som i uttrykket «være ute på vift». Være ute og more seg, være på galeien. Fra svensk ‘på vift’. Tidens Tegn, 1937: «Ung Bergenspike på vift forsvant for en måneds tid siden».

Nesevis, nebbete pike/kvinne. «Lilly åpenbarte seg som en riktig nebbenose» (Johan Borgen; Lillelord). Trolig beslektet med verbet nose, avledet av nos.

Lønn, i alminnelighet beregnet pr. år for en person i fast stilling. Også månedsgasje. Fra fransk ‘gage’; pant/lønn. Opphavlig fra germansk; sammenheng med vedde.

En person eller noe annet som er et «kors» (byrde/plage), til besvær for en husstand eller familie. Jf. tysk «Hauskreuz» og fransk «croix domestique». Blant synonymene finner vi furie, hespetre, hurpe, megge og rivjern. Ordet har også vært brukt om ei gneldrete, tyrannisk eller slem kvinne.

«Den krudtønde, den arrige Zantippe, det huuskors.» (Henrik Wergeland, «Samlede skrifter»)
«Hans huskors forrådte ofte sakens virkelige stilling.» (A-magasinet, 1929)

Eller piskadød. Interjeksjon av ‘(Jesu) beske død’ eller ‘(Jesu) pisking og død’, en mild ed: «Nå skal du piskadausen til pers!»

Juks, fanteri, svindel, dårlig eller ufagkyndig arbeid, slurv. «Fare med fusk», «sitatfusk», «valgfusk». Av ‘fuske’: Fra tysk ‘pfuschen’, ‘raskt og dårlig utført arbeid’, til interjeksjonen ‘pfusch’, ‘pfutsch’; lydord brukt om raketter.

Person som er frisk, livlig, sprek. Også uforferdet, modig, uredd, uvøren eller frittalende. «[NN] hører med til friskusene i det politiske liv». Avledet av ‘frisk’ med latinsk endelse -us.

Lat, tiltaksløs, sløv, dorsk. Som smakløst eller ufriskt: «Dovent øl». Også brukt om følelsesløs kroppsdel: «Doven fot». Av norrønt ‘dofinn’, beslektet med døv.

Sur og tverr person. Pomp i barnespråk; bakende/rumpe. Beslektet med pamp; rik og mektig person.

Meske seg med; godgjøre seg med, fråtse i, fete seg opp. «Meske seg med kaker og søtsaker». Også å røre sammen knust malt og varmt vann for å få det til å gjære. Kan også som adjektivet mesket bety velnæret eller tykk.

Være lovprisende, svulmende, overdrevent rosende. Fra gresk av panegyris; ‘folkeforsamling, folkefest’.

Bedrager, sjarlatan, svindler. Om eldre forhold: Tryllekunstner, gjøgler som blant annet bruker skjulte lommer. Fra tysk, egentlig av uttrykket ‘aus der Tasche spielen’; trylle frem fra lomma.

Nebbete, småfrekk, uforskammet, respektløs. Fra middelnedertysk ‘nesewīs’ eller etter tysk ‘naseweis’, egentlig ‘som har god luktesans’, jamfør norrønt ‘nasavit’; luktesans.

Portrett, bilde. Gjennom tysk, fra fransk og mellomalderlatin ‘contrafacere’; etterlikne. Kanskje et godt ord å bruke i stedet for «selfie»; Vent, jeg skal bare ta et kontrafei.

Tynt bånd av tekstil, cellofan eller liknende, med lim på én side. Teip.

Spøkefullt, nedsettende: Fyr, skapning, kar. «En underlig fysak». Uviss opprinnelse, muligens til fy og -sak, fra tysk Sack ‘sekk’, jf. tykksak.