Gode, gamle ord

Sove lett, halvsove, slumre, døse, duppe av. Fra nedertysk ‘dormen’, beslektet med norrønt dúra: ‘sove’.

Helt tørr og derfor svært brennbar. Overført betydning; svært tørr: Knusktørre vitser, knusktørr humor. Kommer fra knusk, som er en tørket, svært brennbar sopp som kan brukes til opptenning av ild. Knusk er også tidligere brukt av leger for å stanse blødninger og av tannleger som spyttabsorberende middel.

Utrop til en som nyser. Fra latinsk pro = «for» og sit = «måtte det være», og oversettes med ‘må det være til nytte/gagn’. Uttrykket kommer av at overtroiske mente at et nys var et forvarsel på noe som enten var godt eller ondt, og man håpet dermed at nyset …

Dårlig, skral, syk, svak. «Jeg er krank i dag». Også ugunstig: «Få en krank skjebne». Via norrønt ‘krankr’, fra middelnedertysk ‘krank’.

Tiden omkring kl. 15. Brukt om ettermiddagsmåltid som spises rundt denne tiden; «Spise non». I middelalderen betegnelse for gudstjenestetid kl. 15, siden dagen ble regnet fra kl. 6. Fra norrønt ‘nón’, fra latin ‘nona’ som betyr niende time.

Sorgfull, skuffet, trist, gremmet. Være bedrøvet over noe. Fra middelnedertysk ‘bedroven’; uklar, grumsete.

Tåpelig, toskete, tullete. Også gal, sinnsforvirret. «Regjeringens jernbanereform har gitt oss flere direktører og nye, fjollete navn» – Audun Lysbakken om overgangen fra NSB til Vy. Avledet av fjolle, av norrønt ‘fóli’; fjols.

Slurv, slapphet, likegyldighet, uorden, unnasluntring. Eks.: «Slendrian tåles ikke her i firmaet». Også inngrodd, uheldig vane. Fra tysk ‘Schlendrian’, dannet til tysk ‘schlendern’; slentre.

Høflig, høvisk, ridderlig, oppmerksom, oppvartende, menn som er forekommende overfor damer. Mest foreldet: Elegant, flott, lettlivet. Fra fransk galant, grunnbetydning ‘livlig, i godt humør’.

Selvfølgelig, ingen årsak, det skulle bare mangle, du verden. Egentlig forkortet form av «Gud bevare oss».

Fødselsdag. Kortform: bursdag. Fra tysk ‘Geburtstag’. «Jeg kommer i anledning af geburtsdagen» – Henrik Ibsen, Fruen fra havet, 1888.

En type slaginstrument brukt til å varsle. Brukt i overført betydning, «reddet av gongongen»; reddet i siste liten. Grunnbetydning: At en bokser som ligger nede for telling blir reddet av at gongongen signaliserer slutten på omgangen. «På den forestående partikongressen skulle oppgjøret komme. Men [Stalin] ble reddet av gongongen.» – …

Gjenstand som er laget av mennesker, kunstprodukt; til forskjell fra naturlige gjenstander. Substantivering av latin ‘arte factum’; gjort ved håndverk.

Elektrisk system for overføring av levende bilder med lyd. Kortord for fjernsynsapparat. Egentlig ‘det å se langt’ eller å ha et ‘vidt perspektiv’. Beslektet med ‘clairvoyance’; klarsyn. «Jeg sanser som i fjernsyn vestens vide hvetesletter» – Herman Wildenvey.

Ting, gjenstander, redskaper som er nødvendige i et hjem, særlig kjøkkenutstyr. «Her stod hulter til bulter alskens husgeraad og saker, som var hentet ned fra loftet» – Bernt Lie, Mot Overmagt, 1907. Fra lavtysk av ‘gerad’; midler, forråd.

Rotete blanding, sammensurium. Eksempel: «Et ruskomsnusk av melodier». Også et tvilsomt, uhederlig saksforhold, eller en rett sammenblandet av forskjellige matrester som egentlig ikke hører sammen.

Høyt ansett, godt likt, verdifullt, fremragende, stas. Fra norrønt ‘gæfr’; behagelig, tjenlig. Grunnbetydning ‘tjenlig til gave’ eller ‘som gir gaver’.

Person som står oppført som utøver/deltaker i idrett, underholdningsarrangement eller annet, men som ikke møter opp. «Stevnet ble en del amputert ved at programheltene opererte i stor stil» – Stavanger Aftenblad, 1971.

Doven, frekk og uoppdragen person, slask, slubbert. Etter engelsk dialekt ‘slabdash’: uvøren, slurvet, impulsiv person.

Tøv, vås, tåpelig/meningsløs prat/påstand. «Sludder og vrøvl». Fra dansk vrøvle, jf. eldre dansk wreffuel, vrøvl, grunnbetydning ‘bringe i uorden, sammenfiltre’.