Lumpen

Sjofel, smålig, nedrig. Etter tysk ‘lumpig’, avledet av ‘Lump’; fillete person, sjofel person. «Løgn, det er jo noget lumpent det» – Gunnar Heiberg, Samlede dramatiske verker, 1917.

Bankerott

Konkurs, økonomisk ruinert. «Firmaet er bankerott». Gjennom tysk, italiensk, fra middelalderlatin ‘banca rupta’, egentlig ‘istykkerslått bord’. «Madam Kristensen sørgede for, at sønnen ikke gik bankerot» – Jonas Lie, Rutland, 1880.

Artianer

Person som skal opp til artium. Populært kalt russ. Avledet av (examen) artium med suffikset -aner. «Jeg læser [..] norsk paa Heltbergs skole med artianere» – Bjørnstjerne Bjørnson, Gro-tid, 1921.

Fripostig

Frimodig, freidig, nesevis. Fra nedertysk ‘fripostig’, «frekk», omdannet av ‘friböstig’, grunnbetydning «som bærer brystet fritt». «De blev allesammen lidt mer fripostige og talte høiere og friere» – Hans Aanrud, Fortællinger III, 1923.

Skyggelue

Lue med skygge/brem. Populært kalt ‘caps’, fra engelsk, tatt inn i den norske ordboka i formen ‘kaps’ som «enkel, rund lue med stor skygge». «Hun lot hans skyggelue danse paa sin pekefinger» – Knut Hamsun, Markens Grøde, 1917.

Knusbedårende

En søt, henrivende, vidunderlig, uimotståelig person. Av ‘bedåre’, fra middelnedertysk ‘bedoren’, grunnbetydning ‘gjøre til dåre’; virke betagende.

It

Evne til å virke seksuelt tiltrekkende, såkalt «sex appeal». Fra engelsk, egentlig «det», substantivisert og popularisert gjennom novellesamlingen «It» av Elinor Glyn, 1927. 

Digresjon: «It» er også en roman på over 1000 sider av Stephen King. Romanen tok fire år å skrive og handler om klovnen Pennywise som myrder barn. Romanen er filmatisert både som film og miniserie.

 «Jeg tror nok, at Aasta Hansteen kanskje manglet «sex appeal» og «it»». (Sfinx, «Kjent folk gjennem årene», 1936)
«Hva er en mann uten virilitet? Hva er en kvinne uten it?» (Carl Hambro, «Nødhavn», 1971)
«Her har du op, her er it, og du kan bruke det fritt.» (Alf Prøysen, «Samlede viser og vers 2»)

Tidtrøyte

Noe som en korter tiden med, tidsfordriv, underholdning, få tiden til å gå. Av norrønt ‘þreyta’, egentlig ‘få til å tryte, ta slutt’.

Slugger

Overført betydning: En hardtslående person. «En gammel slugger i PR-bransjen». I bokseverdenen: En råsterk, brutal bokser. Engelsk av ‘slug’; slå.

Grom

Gild, gjev, ypperlig, storartet. «Det var gromt». Beslektet med norrønt ‘gramr’ og ‘grimmr’; sint, ond, grusom.

Dikkedarer

Omstendelige eller unødvendige formaliteter/detaljer, egenheter/rariteter. Muligens fra dansk, trolig flertall av foreldet ‘dikkeda’; fjas, narrestrek(er).

Nesegrev

Lang, framstikkende nese. Også brukt i overført betydning om en nesevis person: «Det raker vel ikke deg, ditt forbanna nesegrev.» (Ebba Haslund, «Fra mitt Stromboli», 1991)

Snurrepiperi

Kuriositet, raritet, pedantisk formalitet. Fra nedertysk ‘snurrpiperie’: «Verdiløse saker, intetsigende snakk», jmf. tysk ‘Schnurrpfeiferei’.

Freidig

Frimodig, optimistisk, ubekymret, uredd, modig: «En som går løs på oppgavene med friskt mot». Også lettsindig, uvøren, frekk, dristig: «En freidig fyr». Fra middelnedertysk ‘vreidich’, eldre tysk ‘freidig’.

Lømmel

Frekk, uoppdragen, hensynsløs gutt eller ung mann, slubbert, tølper. Fra tysk Lümmel, beslektet med lam og tysk dialekt ‘lumm’; slapp.

Vovet

Uanstendig, dristig, noe som er forbundet med fare. «En vovet påstand», «vovede historier», «hun var temmelig vovet påkledd». Fra dansk ‘vove’, tilsvarer ‘våge’.

Dorme

Sove lett, halvsove, slumre, døse, duppe av. Fra nedertysk ‘dormen’, beslektet med norrønt dúra: ‘sove’.

Knusktørr

Helt tørr og derfor svært brennbar. Overført betydning; svært tørr: Knusktørre vitser, knusktørr humor. Kommer fra knusk, som er en tørket, svært brennbar sopp som kan brukes til opptenning av ild. Knusk er også tidligere brukt av leger for å stanse blødninger og av tannleger som spyttabsorberende middel.

Prosit

Utrop til en som nyser. Fra latinsk pro = «for» og sit = «måtte det være», og oversettes med ‘må det være til nytte/gagn’. Uttrykket kommer av at overtroiske mente at et nys var et forvarsel på noe som enten var godt eller ondt, og man håpet dermed at nyset skulle være til det gode.

Krank

Dårlig, skral, syk, svak. «Jeg er krank i dag». Også ugunstig: «Få en krank skjebne». Via norrønt ‘krankr’, fra middelnedertysk ‘krank’.

Back to Top