Frimodig, freidig, nesevis. Fra nedertysk ‘fripostig’, “frekk”, omdannet av ‘friböstig’, grunnbetydning “som bærer brystet fritt”. “De blev allesammen lidt mer fripostige og talte høiere og friere” – Hans Aanrud, Fortællinger III, 1923.
Skyggelue
Lue med skygge/brem. Populært kalt ‘caps’, fra engelsk, tatt inn i den norske ordboka i formen ‘kaps’ som “enkel, rund lue med stor skygge”. “Hun lot hans skyggelue danse paa sin pekefinger” – Knut Hamsun, Markens Grøde, 1917.
Knusbedårende
En søt, henrivende, vidunderlig, uimotståelig person. Av ‘bedåre’, fra middelnedertysk ‘bedoren’, grunnbetydning ‘gjøre til dåre’; virke betagende.
It
Sjarm og tiltrekningsevne, særlig hos kvinner; ‘sex appeal’. Fra engelsk, egentlig ‘det’, substantivert og popularisert gjennom novellesamlingen “It” av Elinor Glyn, 1927. “Hva er en mann uten virilitet? Hva er en kvinne uten it?” – Carl Hambro, “Nødhavn”, 1971.
Tidtrøyte
Noe som en korter tiden med, tidsfordriv, underholdning, få tiden til å gå. Av norrønt ‘þreyta’, egentlig ‘få til å tryte, ta slutt’.
Slugger
Overført betydning: En hardtslående person. “En gammel slugger i PR-bransjen”. I bokseverdenen: En råsterk, brutal bokser. Engelsk av ‘slug’; slå.
Grom
Gild, gjev, ypperlig, storartet. “Det var gromt”. Beslektet med norrønt ‘gramr’ og ‘grimmr’; sint, ond, grusom.
Dikkedarer
Omstendelige eller unødvendige formaliteter/detaljer, egenheter/rariteter. Muligens fra dansk, trolig flertall av foreldet ‘dikkeda’; fjas, narrestrek(er).
Nesegrev
Lang, framstikkende nese. Også brukt i overført betydning om en nesevis person: “Det raker vel ikke deg, ditt forbanna nesegrev.” (Ebba Haslund, “Fra mitt Stromboli”, 1991)
Snurrepiperi
Kuriositet, raritet, pedantisk formalitet. Fra nedertysk ‘snurrpiperie’: “Verdiløse saker, intetsigende snakk”, jmf. tysk ‘Schnurrpfeiferei’.
Freidig
Frimodig, optimistisk, ubekymret, uredd, modig: “En som går løs på oppgavene med friskt mot”. Også lettsindig, uvøren, frekk, dristig: “En freidig fyr”. Fra middelnedertysk ‘vreidich’, eldre tysk ‘freidig’.
Lømmel
Frekk, uoppdragen, hensynsløs gutt eller ung mann, slubbert, tølper. Fra tysk Lümmel, beslektet med lam og tysk dialekt ‘lumm’; slapp.
Vovet
Uanstendig, dristig, noe som er forbundet med fare. “En vovet påstand”, “vovede historier”, “hun var temmelig vovet påkledd”. Fra dansk ‘vove’, tilsvarer ‘våge’.
Dorme
Sove lett, halvsove, slumre, døse, duppe av. Fra nedertysk ‘dormen’, beslektet med norrønt dúra: ‘sove’.
Knusktørr
Helt tørr og derfor svært brennbar. Overført betydning; svært tørr: Knusktørre vitser, knusktørr humor. Kommer fra knusk, som er en tørket, svært brennbar sopp som kan brukes til opptenning av ild. Knusk er også tidligere brukt av leger for å stanse blødninger og av tannleger som spyttabsorberende middel.
Prosit
Utrop til en som nyser. Fra latinsk pro = “for” og sit = “måtte det være”, og oversettes med ‘må det være til nytte/gagn’. Uttrykket kommer av at overtroiske mente at et nys var et forvarsel på noe som enten var godt eller ondt, og man håpet dermed at nyset skulle være til det gode.
Krank
Dårlig, skral, syk, svak. “Jeg er krank i dag”. Også ugunstig: “Få en krank skjebne”. Via norrønt ‘krankr’, fra middelnedertysk ‘krank’.
Non
Tiden omkring kl. 15. Brukt om ettermiddagsmåltid som spises rundt denne tiden; “Spise non”. I middelalderen betegnelse for gudstjenestetid kl. 15, siden dagen ble regnet fra kl. 6. Fra norrønt ‘nón’, fra latin ‘nona’ som betyr niende time.
Bedrøvet
Sorgfull, skuffet, trist, gremmet. Være bedrøvet over noe. Fra middelnedertysk ‘bedroven’; uklar, grumsete.
Fjollete
Tåpelig, toskete, tullete. Også gal, sinnsforvirret. “Regjeringens jernbanereform har gitt oss flere direktører og nye, fjollete navn” – Audun Lysbakken om overgangen fra NSB til Vy. Avledet av fjolle, av norrønt ‘fóli’; fjols.