Forskjellig, ulik, ikke nærmere spesifisert, litt av hvert, så som så. Eksempel: “Komme med ymse innvendinger”. Samme opphav som ‘ymis’, fra norrønt.
Tumulter
Oppløp, gateuro, opptøyer, oppstyr, uoversiktlig situasjon med kraftig støy. Fra latin ‘tumultus’; larm, støy, bråk; jf. tysk ‘Tumult’, engelsk ‘tumult’, fransk ‘tumulte’.
Blekansikt
Hvit person. Betegnelse indianere brukte på den hvite mann. Mye brukt i Donald Duck & Co. Etter engelsk paleface. “Blekansiktene … kom for å stjele gull og voldta kvinner” – Niels Chr. Geelmuyden i Kjempers ødeland.
Herreekvipering
Fremstilling av ferdigsydde klær og nødvendighetsartikler for menn, herrekonfeksjon, forretning for herreklær. Av ekvipere, fra fransk équiper; ordne/få i stand.
Værelse
Del av bygning eller bolig som tjener til opphold for personer; rom. Foreldet, bibelsk språk; levevis, liv. Av ‘være’, egentlig ‘der en er’.
Ablegøyer
Morsomme påfunn, fanteri, spillopper, narrestreker, apestreker. Trolig sammenblanding av dansk ‘apeløyer’ og gøy, opprinnelig fra nederlandsk ‘babbelguigjes’.
Kineseri
Etterligning av kinesisk livsform, kunst, stil og lignende. Gjenstander, nips i kinesisk stil. Også trang til å dyrke tomme, betydningsløse seremonier og tradisjoner, pedanteri. Etter fransk ‘chinoiserie’.
Korpulent
Tykk, fet, velnæret. “Korpulente vaskedamer med svulmende barm” (Karsten Alnæs i boka Historien om Europa 2). Fra latin ‘corpulentus’.
Petimeter
Pirkete, pedantisk, småskåren, smålig, trangsynt person. Fra fransk petit maître; laps, snobb.
Føljetong
Roman eller novelle som blir presentert bitvis i en avis eller et ukeblad, fortsettelsesfortelling. Også artikkel plassert nederst på avisside, skilt fra øvrig innhold med en tverrstrek. Fra fransk ‘feuilleton’; lite blad.
Vift
Som i uttrykket “være ute på vift”. Være ute og more seg, være på galeien. Fra svensk ‘på vift’. Tidens Tegn, 1937: “Ung Bergenspike på vift forsvant for en måneds tid siden”.
Nebbenose
Nesevis, nebbete pike/kvinne. “Lilly åpenbarte seg som en riktig nebbenose” (Johan Borgen; Lillelord). Trolig beslektet med verbet nose, avledet av nos.
Gasje
Lønn, i alminnelighet beregnet pr. år for en person i fast stilling. Også månedsgasje. Fra fransk ‘gage’; pant/lønn. Opphavlig fra germansk; sammenheng med vedde.
Huskors
Noen som er et ‘kors’ (byrde/plage), til besvær for en husstand eller familie. Jf. tysk Hauskreuz. Blant synonymene finner vi furie, hespetre, hurpe og pine.
Omstendighetsklær
Klær for gravide, mammaklær. Jf. omstendighetskjole, omstendighetskåpe, omstendighetsforkle. Av “å være i omstendigheter”, være gravid, forkortet form av tidligere “være i velsignende omstendigheter”, etter tysk ‘in gesegneten Umständen’. Fra boka “Olaf Trygvessøns helteliv”: “Astrids paafaldende fyldighed viste, at hun var i velsignede omstændigheder”.
Piskadausen
Eller piskadød. Interjeksjon av ‘(Jesu) beske død’ eller ‘(Jesu) pisking og død’, en mild ed: “Nå skal du piskadausen til pers!”
Fusk
Juks, fanteri, svindel, dårlig eller ufagkyndig arbeid, slurv. “Fare med fusk”, “sitatfusk”, “valgfusk”. Av ‘fuske’: Fra tysk ‘pfuschen’, ‘raskt og dårlig utført arbeid’, til interjeksjonen ‘pfusch’, ‘pfutsch’; lydord brukt om raketter.
Friskus
Person som er frisk, livlig, sprek. Også uforferdet, modig, uredd, uvøren eller frittalende. “[NN] hører med til friskusene i det politiske liv”. Avledet av ‘frisk’ med latinsk endelse -us.
Doven
Lat, tiltaksløs, sløv, dorsk. Som smakløst eller ufriskt: “Dovent øl”. Også brukt om følelsesløs kroppsdel: “Doven fot”. Av norrønt ‘dofinn’, beslektet med døv.
Surpomp
Sur og tverr person. Pomp i barnespråk; bakende/rumpe. Beslektet med pamp; rik og mektig person.