Gode, gamle ord

Vidunderlig skjønn, vakker. «Den underskjønne Magda! Det vakreste Vestøy har å by på.» – Chris Tvedt, «Dødens sirkel», 2010.

Et lite kikkhull i dør til fengselscelle eller i inngangsdør til hus eller leilighet. Jf. engelsk «Judas window», «Judas hole», fra disippelen Judas Iskariot som forrådte Jesus. Fiffig fakta: I mange, mange år har det vært vanlig å holde oppsyn med fanger i fengsel gjennom judasøynene. Judasøynene i gamle Halden …

Irritasjon, frustrasjon. Også vrangforestilling; følelse av å være forfulgt, plaget. Fra gresk ‘paranoia’; galskap. «Jeg var redd for at han skulle få fullstendig noia hvis jeg plaget ham.» – Erling T. Gjelsvik, «Dødt løp», 1978.

Ufyselig, skittent, ekkelt, avskyvekkende, vemmelig. Beslektet med norrønt ‘húm’; skumring. «I kahytten var det ikke værendes for uhumsk stank» – Tryggve Andersen, «Fabler og hændelser», 1915. Det kan legges til at man skulle tro at humsk og uhumsk er motsetninger, men bokstaven «u» kommer her i forsterkende betydning, slik at …

Dels spøkefullt/nedsettende: Person som er flott. Sammensatt av flott og feier (fyr/mann). «Et dæsj av beachcomber, flottenfeier, advokat og boms» – Jon Michelet, «Mannen på motorsykkelen», 1985.

Klart det, så klart, selvsagt. Trolig utvidet form av klar, jf. suffikset -ert. «– Gjorde du som dem sa da? – Klabert!» – Tove Nilsen, «Skyskraperengler», 1982.

Også skittensøndag. Siste søndag før jul. Aktiviteter som ifølge tradisjonen ikke var lov å utføre på en søndag kunne likevel gjøres på svartsøndagen. Da skulle alt gjøres ferdig til jul. Navnet kommer egentlig av at søndagen er nær vintersolverv i tid.

Moteløve, moteherre. Sammensatt av sprade, trolig beslektet med sprelle, og basse, fellesnordisk av ‘bassi’; bjørn, svær kar. «Naar jeg kunde være god nok for Sørensen, saa kunde sagtens Dere være god nok for han – den spradebassen» – Vilhelm Krag, «Baldevin», 1925.

Ulovlig omsetning av alkohol. Også skråling eller skoggerlatter. På nynorsk også brukt om kulde og uvær rundt gauksmesse. Avledet av norrønt ‘gaukr’, tilsvarer ‘gjøk’. «En dame var blit tat for gaukeri» – Morgenbladet, 1928.

En hop eller en stor flokk. Fra middelnedertysk ‘schok’: En stakk av nek, i et antall av 60 (tre snes). «[…] jeg skal da kunne greie å fø på både kone og en hel skokk med unger» – Finn Halvorsen, «Jomfruen, helgenen og banditten», 1959.

Å småkjekle, forhandle, prate, diskutere, gjerne fram og tilbake, i det vide og det brede. Fra mellomfransk ‘parlementer’; samtale, forhandle. «Verten parlamenterte indtrængende for at faa gjestene paa dør» – Sigrid Undset, «Jenny», 1911.

Å forelske seg flyktig, bli sterkt begeistret for eller betatt: Være forlibt i noen. Fra tysk ‘verlieben’; forelske (seg), avledet av ‘lieben’; elske. «Gud, Bolette, at du kunde være så forlibt i ham» – Henrik Ibsen, «Fruen fra havet», 1888.

Forfjamset, paff, håndfallen, forvirret. Fra middelnedertysk ‘bedud’, tilsvarer tysk ‘bedutzen’; forbløffet, gjøre betuttet. «En uskyldig spøg, for at gøre ham lidt betuttet i seiersrusen» – Henrik Ibsen, «De unges forbund», 1874.

Ting, gjenstand (som man ikke klarer eller gidder å navngi presist), jf. dings. Trolig av lavtysk ‘dinges’, genitiv entall av ‘dink’; ting. «Rør da ikke de farlige tingesterne!» – Henrik Ibsen, «Hedda Gabler, 1890.

Stokk eller sylinder til å legge en skriftlig meddelelse i, som ble sendt fra sted til sted for å kalle folk sammen. Kunne også være et varsel om ufred i landet eller mobilisering av soldater. Fenomenet lever videre i noen avisnavn, eksempelvis Romsdals Budstikke. «Budstikken sendtes ud i nord og …

Bil med sjåfør som kan leies, vanligvis til persontransport. Gjennom tysk ‘Droschke’, fra russisk ‘drozjki’: lett vogn. «Hun stakk af ud på gaden og redded sig op i en droske» – Bjørnstjerne Bjørnson, «Samlede digter-verker VII».

Tullete, fra vettet, gal, vill, ustyrlig. Fra nederlandsk ‘tureluursch’, med innvirkning fra ‘rusk’. «Er du tullerusk – har du sydd buksesæler til Hollas? Det er det værste, jeg har hørt!» – Ragnhild Jølsen, «Samlede skrifter».

Pukka nødt: Helt tvungen, helt nødt. Perfektum partisipp av ‘pukke’: tvinge, true til. Trolig påvirket av nedertysk ‘poken’, tysk ‘pochen’: slå. «Du har aldrig været pokka nødt til at ta hensyn til nogen andre mennesker» – Ronald Fangen, «Nogen unge mennesker», 1929.

Bråk, ståk, oppstyr. Fra nedertysk ‘bruddelije’: uorden, forvirring. Dels fra fransk ‘bredouiller’: stotre og stamme. Dels fra ‘brouiller’: røre sammen, bringe forvirring i. «Det ble en inn i helvetes brudulje før de fikk stagget ham» – Aksel Sandemose, «Det svundne er en drøm», 1946.

Skapning; levende vesen; viljeløs tjener/lakei. Også som skjellsord: «Ditt fordømte kreatur!» Fra latin ‘creatura’: Skapning. «[Et forsmådd mannfolk er] det ynkværdigste kreatur i tilværelsen» – Arne Garborg, «Trætte Mænd», 1891.