Gode, gamle ord

Doven, frekk og uoppdragen person, slask, slubbert. Etter engelsk dialekt ‘slabdash’: uvøren, slurvet, impulsiv person.

Tøv, vås, tåpelig/meningsløs prat/påstand. «Sludder og vrøvl». Fra dansk vrøvle, jf. eldre dansk wreffuel, vrøvl, grunnbetydning ‘bringe i uorden, sammenfiltre’.

Gjøre innvendinger, protestere, vise mishag ved misfornøyd mumling. «Ta imot ordrer uten å mukke». Trolig fra nedertysk mucken; snakke med halvåpen munn.

Skremmende, farlig, avskyelig, fælt, stygt, motbydelig, frastøtende. «Et vederstyggelig syn». Av foreldet vederstygge, ‘føle avsky’, avledet av gammeldansk wederstyggæ.

Enkel og lystig melodi. «Ennu før niklokken var forstummet hørtes en trudilutt over byen» – Kristian Kristiansen, 1960. Kommer muligens fra svensk trudelutt.

Edelt, fint, høysinnet, fornemt, elegant. «Hun er et nobelt menneske». Gjennom fransk, fra latin ‘nobilis’; kjent, berømt, adelig.

Barn som etter skolen kommer hjem til låst dør fordi foreldre/foresatte er borte på arbeid, og som derfor har nøkkel til hjemmet. Via svensk nyckelbarn fra tysk Schlüsselkind.

Refleksivt: Ergre seg, føle seg flau eller pinlig berørt. Å gremme: Volde følelse av bitterhet eller nagende sorg; «Det syntes at græmme ham meget» (fra Markens Grøde). Av norrønt ‘gremjast’, avledet av ‘gramr’: sint, ond.

Velment, men uheldig hjelp som blir mest til skade. «Gjøre noen en bjørnetjeneste». Etter Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som skulle jage bort en flue av sin herres nese, men som i stedet knuste hodet hans.

Begeistret, glad, opprømt. Av henrykke, grunnbetydning ‘rykke bort’/’bortrykkelse’.

Ussel, skral, dårlig kvalitet, dårlig form, dårlig helse, uopplagt. Fra nederlandsk schabberig, schabbig; beslektet med shabby. Grunnbetydning: skabbete.

Drepende, ergerlig, harmelig, irriterende, e.l: «Det er fortærende å tenke på». Som adverb, brukt forsterkende: «En kan bli så fortærende sint». Fra middelnedertysk ‘vorteren’.

Rar, pussig, merkelig, morsom, fornøyelig. «En snodig fyr» / «Det var snodig at vi skulle treffes her». Fra norrønt ‘snúðigr’; rask, kvikk.

Anstrengelser, slit, påkjenninger. Fra italiensk «strapazzo»: overanstrengelse.

Nifs, dyster, uhyggelig, slibrig, ufin. Også mistenkelig, suspekt, tvilsom: «Et lugubert sted» / «En luguber fyr». Fra latin ‘lugubris’; sørgelig.

Vise stor aktelse eller respekt. Respektfullt. I superlativ ved høflig tiltale eller med høflig avslutning på brev: «Ærbødigst NN» eller «Deres ærbødige NN». Fra lavtysk erbödich.

Sykelig, pervers, makaber, uhyggelig. Fra latin ‘morbus’; sykdom. «En morbid trang».

Begeistring, oppsikt, stormende bifall, stor lykke. Gjøre furore: Vekke oppsikt. Fra italiensk, av latin ‘furor’; raseri. Beslektet med furie.

Nybegynner, uerfaren. Også person som har besluttet å gå i kloster og gjennomgår den nødvendige forberedelsestiden. «Sem, du er et barn! Du er en novice, en grønnskolling!» – Jens Bjørneboes Blåmann. Fra fransk, av latin ‘novicius’; ny, ung.

Forskjellig, ulik, ikke nærmere spesifisert, litt av hvert, så som så. Eksempel: «Komme med ymse innvendinger». Samme opphav som ‘ymis’, fra norrønt.