Gode, gamle ord

Tåpelig, toskete, tullete. Også gal, sinnsforvirret. «Regjeringens jernbanereform har gitt oss flere direktører og nye, fjollete navn» – Audun Lysbakken om overgangen fra NSB til Vy. Avledet av fjolle, av norrønt ‘fóli’; fjols.

Slurv, slapphet, likegyldighet, uorden, unnasluntring. Eks.: «Slendrian tåles ikke her i firmaet». Også inngrodd, uheldig vane. Fra tysk ‘Schlendrian’, dannet til tysk ‘schlendern’; slentre.

Høflig, høvisk, ridderlig, oppmerksom, oppvartende, menn som er forekommende overfor damer. Mest foreldet: Elegant, flott, lettlivet. Fra fransk galant, grunnbetydning ‘livlig, i godt humør’.

Selvfølgelig, ingen årsak, det skulle bare mangle, du verden. Egentlig forkortet form av «Gud bevare oss».

Fødselsdag. Kortform: bursdag. Fra tysk ‘Geburtstag’. «Jeg kommer i anledning af geburtsdagen» – Henrik Ibsen, Fruen fra havet, 1888.

En type slaginstrument brukt til å varsle. Brukt i overført betydning, «reddet av gongongen»; reddet i siste liten. Grunnbetydning: At en bokser som ligger nede for telling blir reddet av at gongongen signaliserer slutten på omgangen. «På den forestående partikongressen skulle oppgjøret komme. Men [Stalin] ble reddet av gongongen.» – …

Gjenstand som er laget av mennesker, kunstprodukt; til forskjell fra naturlige gjenstander. Substantivering av latin ‘arte factum’; gjort ved håndverk.

Elektrisk system for overføring av levende bilder med lyd. Kortord for fjernsynsapparat. Egentlig ‘det å se langt’ eller å ha et ‘vidt perspektiv’. Beslektet med ‘clairvoyance’; klarsyn. «Jeg sanser som i fjernsyn vestens vide hvetesletter» – Herman Wildenvey.

Ting, gjenstander, redskaper som er nødvendige i et hjem, særlig kjøkkenutstyr. «Her stod hulter til bulter alskens husgeraad og saker, som var hentet ned fra loftet» – Bernt Lie, Mot Overmagt, 1907. Fra lavtysk av ‘gerad’; midler, forråd.

Rotete blanding, sammensurium. Eksempel: «Et ruskomsnusk av melodier». Også et tvilsomt, uhederlig saksforhold, eller en rett sammenblandet av forskjellige matrester som egentlig ikke hører sammen.

Høyt ansett, godt likt, verdifullt, fremragende, stas. Fra norrønt ‘gæfr’; behagelig, tjenlig. Grunnbetydning ‘tjenlig til gave’ eller ‘som gir gaver’.

Person som står oppført som utøver/deltaker i idrett, underholdningsarrangement eller annet, men som ikke møter opp. «Stevnet ble en del amputert ved at programheltene opererte i stor stil» – Stavanger Aftenblad, 1971.

Doven, frekk og uoppdragen person, slask, slubbert. Etter engelsk dialekt ‘slabdash’: uvøren, slurvet, impulsiv person.

Tøv, vås, tåpelig/meningsløs prat/påstand. «Sludder og vrøvl». Fra dansk vrøvle, jf. eldre dansk wreffuel, vrøvl, grunnbetydning ‘bringe i uorden, sammenfiltre’.

Gjøre innvendinger, protestere, vise mishag ved misfornøyd mumling. «Ta imot ordrer uten å mukke». Trolig fra nedertysk mucken; snakke med halvåpen munn.

Skremmende, farlig, avskyelig, fælt, stygt, motbydelig, frastøtende. «Et vederstyggelig syn». Av foreldet vederstygge, ‘føle avsky’, avledet av gammeldansk wederstyggæ.

Enkel og lystig melodi. «Ennu før niklokken var forstummet hørtes en trudilutt over byen» – Kristian Kristiansen, 1960. Kommer muligens fra svensk trudelutt.

Edelt, fint, høysinnet, fornemt, elegant. «Hun er et nobelt menneske». Gjennom fransk, fra latin ‘nobilis’; kjent, berømt, adelig.

Barn som etter skolen kommer hjem til låst dør fordi foreldre/foresatte er borte på arbeid, og som derfor har nøkkel til hjemmet. Via svensk nyckelbarn fra tysk Schlüsselkind.

Refleksivt: Ergre seg, føle seg flau eller pinlig berørt. Å gremme: Volde følelse av bitterhet eller nagende sorg; «Det syntes at græmme ham meget» (fra Markens Grøde). Av norrønt ‘gremjast’, avledet av ‘gramr’: sint, ond.