Gode, gamle ord

Å småkjekle, forhandle, prate, diskutere, gjerne fram og tilbake, i det vide og det brede. Fra mellomfransk ‘parlementer’; samtale, forhandle. «Verten parlamenterte indtrængende for at faa gjestene paa dør» – Sigrid Undset, «Jenny», 1911.

Å forelske seg flyktig, bli sterkt begeistret for eller betatt: Være forlibt i noen. Fra tysk ‘verlieben’; forelske (seg), avledet av ‘lieben’; elske. «Gud, Bolette, at du kunde være så forlibt i ham» – Henrik Ibsen, «Fruen fra havet», 1888.

Forfjamset, paff, håndfallen, forvirret. Fra middelnedertysk ‘bedud’, tilsvarer tysk ‘bedutzen’; forbløffet, gjøre betuttet. «En uskyldig spøg, for at gøre ham lidt betuttet i seiersrusen» – Henrik Ibsen, «De unges forbund», 1874.

Ting, gjenstand (som man ikke klarer eller gidder å navngi presist), jf. dings. Trolig av lavtysk ‘dinges’, genitiv entall av ‘dink’; ting. «Rør da ikke de farlige tingesterne!» – Henrik Ibsen, «Hedda Gabler, 1890.

Stokk eller sylinder til å legge en skriftlig meddelelse i, som ble sendt fra sted til sted for å kalle folk sammen. Kunne også være et varsel om ufred i landet eller mobilisering av soldater. Fenomenet lever videre i noen avisnavn, eksempelvis Romsdals Budstikke. «Budstikken sendtes ud i nord og sør over landet» – Rudolf Muus, «Olaf Trygvessøns helteliv», 1899.

Bil med sjåfør som kan leies, vanligvis til persontransport. Gjennom tysk ‘Droschke’, fra russisk ‘drozjki’: lett vogn. «Hun stakk af ud på gaden og redded sig op i en droske» – Bjørnstjerne Bjørnson, «Samlede digter-verker VII».

Tullete, fra vettet, gal, vill, ustyrlig. Fra nederlandsk ‘tureluursch’, med innvirkning fra ‘rusk’. «Er du tullerusk – har du sydd buksesæler til Hollas? Det er det værste, jeg har hørt!» – Ragnhild Jølsen, «Samlede skrifter».

Pukka nødt: Helt tvungen, helt nødt. Perfektum partisipp av ‘pukke’: tvinge, true til. Trolig påvirket av nedertysk ‘poken’, tysk ‘pochen’: slå. «Du har aldrig været pokka nødt til at ta hensyn til nogen andre mennesker» – Ronald Fangen, «Nogen unge mennesker», 1929.

Bråk, ståk, oppstyr. Fra nedertysk ‘bruddelije’: uorden, forvirring. Dels fra fransk ‘bredouiller’: stotre og stamme. Dels fra ‘brouiller’: røre sammen, bringe forvirring i. «Det ble en inn i helvetes brudulje før de fikk stagget ham» – Aksel Sandemose, «Det svundne er en drøm», 1946.

Skapning; levende vesen; viljeløs tjener/lakei. Også som skjellsord: «Ditt fordømte kreatur!» Fra latin ‘creatura’: Skapning. «[Et forsmådd mannfolk er] det ynkværdigste kreatur i tilværelsen» – Arne Garborg, «Trætte Mænd», 1891.

Nedsettende eller spøkefullt: En fattig, fillete, forkommen person, tigger. Fra spansk lázaro; ‘fattig, spedalsk person’, av det bibelske egennavnet Lazaro (Lasarus), Luk. 16:20. «Hvor har denne lasaronen lært seg sin perfekte engelsk-uttale?» – Torfinn Haukås, «Svindlere», 1976.

Nedsettende om en moteløve, dandy, snobb; en mann med altfor elegante, moderne klær. Forfengelig herre som legger vinn på å opptre altfor flott. Av nedertysk ‘laps’; narr. «En højst moderne dres, syet som til en ung laps» – Thomas Krag, «Ada Wilde», 1896.

Normal, vanlig, forventet, påkrevd tilstand. Egentlig verdi av mynt lik pålydende verdi. Fra italiensk ‘pari’, av latin ‘par’; lik, tilsvarende. «Appetitten min var under pari» – Elisabeth Eide, «Utviklingens hjul», 1997.

Mann med taktfull oppførsel; dannet, hensynsfull, høflig mann. Fra engelsk ‘gentleman’ etter fransk ‘gentilhomme’. «I omgang med henne er han den fullendte gentleman, omtenksom, kvalitetsbevisst, elegant» – Knut Faldbakken, «Alt hva hjertet begjærer», 1999.

Skrønemaker, lurendreier, en person som lurer penger fra folk. Egentlig en person som slår plater, blikkenslager. Fra middelnedertysk ‘plattensleger’; plateslager. «Kristiania [var] som rene fluepapiret på ransmenn, lommetyver, bondefangere og plattenslagere» – Bernt Rougthvedt, «Riverton», 2007.

Utspekulert, lur, dreven. Etter nedertysk ‘dörchdräven’, tysk ‘durchtrieben’; gjennomdreven, gjennomøvd. «Durkdrevne svindlere som stjeler enkens skjerv og den fattiges eneste lam og blir fete av det» – Aksel Sandemose, «Minner fra andre dager», 1975.

Begå en lovstridig handling. Etter tysk ‘verüben’; begå, utføre. «Han var den som hadde forøvet tyveriet» – Nini Roll Anker, «Huset i Søgaten», 1923.

Vrien og vrang person, tverrbukk. «Han [var] en vriompeis, helt umedgjørlig» – John Ege, «Dominoklubben», 1995.

Skøyerfant. Person som gjør spillopper/skøyerstreker. Avledet av å ‘spille opp’; sette liv og fart i noe. Brukt av P. Chr. Asbjørnsen i «Norske Folke- og Huldre-Eventyr», 1879.

Godslig, gemyttlig, hyggelig, munter. Via tysk, fra latin ‘jovialis’: ‘som tilhører Jupiter’, en planet som etter astrologene i middelalderen gav et lyst, fornøyd sinn. «[Han er] undersætsig, robust og jovial» – Henrik Ibsen, «Efterladte Skrifter I».