Lønn, i alminnelighet beregnet pr. år for en person i fast stilling. Også månedsgasje. Fra fransk ‘gage’; pant/lønn. Opphavlig fra germansk; sammenheng med vedde.
Huskors
Noen som er et ‘kors’ (byrde/plage), til besvær for en husstand eller familie. Jf. tysk Hauskreuz. Blant synonymene finner vi furie, hespetre, hurpe og pine.
Omstendighetsklær
Klær for gravide, mammaklær. Jf. omstendighetskjole, omstendighetskåpe, omstendighetsforkle. Av “å være i omstendigheter”, være gravid, forkortet form av tidligere “være i velsignende omstendigheter”, etter tysk ‘in gesegneten Umständen’. Fra boka “Olaf Trygvessøns helteliv”: “Astrids paafaldende fyldighed viste, at hun var i velsignede omstændigheder”.
Piskadausen
Eller piskadød. Interjeksjon av ‘(Jesu) beske død’ eller ‘(Jesu) pisking og død’, en mild ed: “Nå skal du piskadausen til pers!”
Fusk
Juks, fanteri, svindel, dårlig eller ufagkyndig arbeid, slurv. “Fare med fusk”, “sitatfusk”, “valgfusk”. Av ‘fuske’: Fra tysk ‘pfuschen’, ‘raskt og dårlig utført arbeid’, til interjeksjonen ‘pfusch’, ‘pfutsch’; lydord brukt om raketter.
Friskus
Person som er frisk, livlig, sprek. Også uforferdet, modig, uredd, uvøren eller frittalende. “[NN] hører med til friskusene i det politiske liv”. Avledet av ‘frisk’ med latinsk endelse -us.
Doven
Lat, tiltaksløs, sløv, dorsk. Som smakløst eller ufriskt: “Dovent øl”. Også brukt om følelsesløs kroppsdel: “Doven fot”. Av norrønt ‘dofinn’, beslektet med døv.
Surpomp
Sur og tverr person. Pomp i barnespråk; bakende/rumpe. Beslektet med pamp; rik og mektig person.
Meske
Meske seg med; godgjøre seg med, fråtse i, fete seg opp. “Meske seg med kaker og søtsaker”. Også å røre sammen knust malt og varmt vann for å få det til å gjære. Kan også som adjektivet mesket bety velnæret eller tykk.
Panegyrisk
Være lovprisende, svulmende, overdrevent rosende. Fra gresk av panegyris; ‘folkeforsamling, folkefest’.
Taskenspiller
Bedrager, sjarlatan, svindler. Om eldre forhold: Tryllekunstner, gjøgler som blant annet bruker skjulte lommer. Fra tysk, egentlig av uttrykket ‘aus der Tasche spielen’; trylle frem fra lomma.
Nesevis
Nebbete, småfrekk, uforskammet, respektløs. Fra middelnedertysk ‘nesewīs’ eller etter tysk ‘naseweis’, egentlig ‘som har god luktesans’, jamfør norrønt ‘nasavit’; luktesans.
Kontrafei
Portrett, bilde. Gjennom tysk, fra fransk og mellomalderlatin ‘contrafacere’; etterlikne. Kanskje et godt ord å bruke i stedet for “selfie”; Vent, jeg skal bare ta et kontrafei.
Limbånd
Tynt bånd av tekstil, cellofan eller liknende, med lim på én side. Teip.
Fysak
Spøkefullt, nedsettende: Fyr, skapning, kar. “En underlig fysak”. Uviss opprinnelse, muligens til fy og -sak, fra tysk Sack ‘sekk’, jf. tykksak.
O-fag
Orienteringsfag. Brukt i skolen, tidligere undervisningsfag og samlebetegnelse for emnene geografi, historie, samfunnslære og naturfag.
Skvær
En rettlinjet, grei, real person. Som adverb, ‘rett’: “Kjøre skvær i fjellveggen”. Også om tversgående/tverrstilt: “En båt med skvær akterende”. Fra engelsk ‘square’; firkantet.
Fork
Tykk kjepp med forgreining i den ene enden; høygaffel. Også en stor, grov stokk (lurk) eller en stor og tung kar. Av norrønt ‘forkr’. På engelsk: Oppstått fra nord-fransk ‘forque’, via latin ‘furca’.
Jumper
Strikket/heklet bluselignende plagg. Også på dialekt brukt som vanlig bomullsgenser for kvinner og menn. Fra engelsk ‘jumper’, avledet av jump ‘hoppe’; grunnbetydning ‘plagg som det er lett å hoppe i’.
Kolonial
Kolonialbutikk, kolonialvarer. “Handle matvarer på kolonialen”. Kolonialforretning: Dagligvareforretning. Også adjektiv som gjelder kolonier.