Å være forundret eller himmelfallen, som om man har falt ned fra månen. Andre ledd er avledet av perfektum partisipp av å dette (falle/ramle). Særingene i Språkrådet har ikke inkludert dette adjektivet i ordbøkene sine, og det blir vi selvfølgelig svært månebedotne over! Ordet er egentlig best forklart i barneboka …
Fra gresk «biblion»; «liten bok», og suffikset «-fil» fra gresk «philos»; «venn». Å være bibliofil er kort og godt det å være glad i bøker, eller at en bok er spesielt vakker og sjelden. Mange bibliofile er boksamlere. Eksempler: «Han er bibliofil», «Det var en skikkelig bibliofil utgave!» Bare erkjenn …
Endelig et ord på x! Men det er kanskje det eneste positive å si om dette ordet (?). En xenofob person er nemlig en som misliker eller frykter alt fremmed eller utenlandsk. Man kan si at man da er preget av xenofobi: fremmedfrykt. Ordet kommer fra «xeno-», til gresk «xenos»; …
Avisand er en usann nyhet, oppdiktet historie eller bevisst løgn i en avis. Andre ledd kommer fra fransk «canard», med grunnbetydningen «and», og på engelsk finnes det samme uttrykket som ordene «hoax» eller «fake news». En avisand starter gjerne som en spøk rettet mot en enkelt avis, som deretter kan …
En benjamin er den yngste i en søskenflokk. Dette er enda et ord som har falt ut av nynorskordboka, av ukjent grunn. Men ordet er oppført i bokmålsordboka med betydningen «yngstemann» eller «yndling». Opphavet er fra hebraisk «sønn av høyre hånd, lykke sin sønn», etter navnet på den yngste av …
Noaord er et ord som brukes som erstatning for et ord som regnes som farlig eller skadelig å nevne. For eksempel er «Gamle-Erik» brukt som noaord for djevelen. Første ledd i ordet har polynesisk opprinnelse, med betydningen «alminnelig». Fiffige fakta: I gamle dager hendte det at folk var redde for …
En deipnosofist er en person som er flink til å snakke med andre under et måltid og har lært seg kunsten å føre diskusjoner. Ordet stammer fra et gresk verk fra tidlig på 200-tallet av forfatteren Athenaios fra Naukratis. Tittelen på verket, «Deipnosophistae», betyr trolig noe sånt som «middagsbordsfilosofier» og …
Hurra, endelig et ord på w! Men dessverre nok et verb som er utelatt fra bokmåls- og nynorskordbøkene. Da setter vi vår lit til Det norske akademis ordbok: Wallraffe betyr å arbeide under falsk identitet for å drive (især journalistiske) undersøkelser (også kalt undercover-journalistikk). Fra tysk «wallraffen», avledet av etternavnet …
Mellombar betyr at en person er bar mellom to klesplagg, for eksempel mellom genser og bukse der huden/magen kommer til syne. For tida er det populært blant ungdommer (og enkelte rare voksne) å være mellombar, kanskje spesielt på sommeren – men også ellers i året. Det ser kaldt ut! Som …
En som gjerne ypper seg, kjekker seg eller ypper til strid. Av «yppe» etter mønster av adjektiv som «vågal» eller «gøyal». Kan også bety aktiv, pågående eller tiltakslysten. Eksempler: En yppal fyr. Ikke vær så yppal! Det var yppalt sagt. «En gjeng kom slentrende, høyrøstet, yppal.» (Ebba Haslund, «Fra mitt …
Spøkefullt om en stor, dyr bil – firehjulstrekker eller SUV. Børstraktor ble et utbredt kallenavn på biltypen i Norge da store, firehjulsdrevne stasjonsvogner i løpet av 1980-tallet ble mer urbane. Betegnelsen baserte seg både på at bilene var relativt dyre i innkjøp og drift og at de ble oppfattet som …
Uekte tåre, tåre som ikke er ektefølt. Også brukt om hyklersk medfølelse eller sorg. Kommer av en gammel oppfatning om at krokodiller gråt som barn for å lokke til seg folk, for så å spise dem når de kom nærmere. «Enda godt at fruen var standhaftig og ikke ga etter …
Føle seg ovenpå, freidig, kjepphøy. Av uviss opprinnelse, muligens avledet av ordet ‘oppe’, jf. suffikset -en. «Saa ja, vær bare oppesen!» (Nils Kjær, «Samlede skrifter») «Han som var så oppesen i går.» (Tove Nilsen, «Etter Kairo», 2000)
Ei kvinne som lever av sine flyktige elskovsforhold. Fra fransk ‘cocotte’, grunnbetydning ‘høne’ (i barnespråk), avledet av coq (‘hane’). «At vise frem læggene sine, det gjorde bare kokotter og denslags» – A-magasinet, juli 1927. «Din utuktige, ødsle kokotte!» – Jens Bjørneboe, «Blåmann», 1959.
En lur person eller listig svindler. Fra nedertysk ‘lurrendreier’; person med falskt pass eller flagg, svindler, bedrager. Også brukt spøkefullt som luring. «Han er ikke af disse lurendreiere, disse faar i ulveklæder, som snige sig omkring den værgeløse uskyld» – Camilla Collett, «Amtmandens Døttre», 1855.
Forderve (moralsk): En depravert person. Fra fransk ‘dépraver’, av latin ‘depravare’, grunnbetydning ‘forvri, forvrenge’, overført også ‘forderve’. «Vi stamme fra en depraveret slægt.» – Henrik Ibsen, «Efterladte Skrifter».
Forhandle (om), ha drøftinger (om), diskutere. Samme opprinnelse som akkordere. «Bistand, som man maatte «akkedere» sig til» – Nicolai Ramm Østgaard, «Fra Skov og Fjeld», 1858. «Bak en container i Tollbugata står to prostituerte og akkederer med en potensiell kunde» – Aftenposten 11.01.2014.
Liten tass, småvokst gutt eller mann. «[De] stakk ansiktene sammen og snakket akkurat så lavt at jeg kunne høre det, se på den bøtteknotten der.» – Lars Saabye Christensen, «Halvbroren», 2001.
Person som skaper munter stemning, spøkefugl. «Det var for alle et mysterium at to slike alvorlige dødsengler hadde kunnet avle en slik sprakende muntrasjonsråd som Pelle» – Agnar Mykle, «Lasso rundt fru Luna», 1954.
Grei, sporty, hyggelig å ha med å gjøre. Fra engelsk «game». «Muttern er gem, hun!» – Eva Ramm, «Med støv på hjernen», 1958.