Beleven

Høflig, imøtekommende, verdensvant, selvsikker. Omdannet av dansk ‘belev’, påvirket av ‘leve’, fra nedertysk ‘belevt’, jf. tysk ‘beliebt’, ‘avholdt, elsket, kjær’. «Jeg [har] vært tvunget til å utvikle en form for beleven og verdensvant sjarm som de færreste kvinner klarer å motså» – Thomas Lundbo, «Synkere og svevere», 2010.