Gode, gamle ord

Være lovprisende, svulmende, overdrevent rosende. Fra gresk av panegyris; ‘folkeforsamling, folkefest’.

Bedrager, sjarlatan, svindler. Om eldre forhold: Tryllekunstner, gjøgler som blant annet bruker skjulte lommer. Fra tysk, egentlig av uttrykket ‘aus der Tasche spielen’; trylle frem fra lomma.

Nebbete, småfrekk, uforskammet, respektløs. Fra middelnedertysk ‘nesewīs’ eller etter tysk ‘naseweis’, egentlig ‘som har god luktesans’, jamfør norrønt ‘nasavit’; luktesans.

Portrett, bilde. Gjennom tysk, fra fransk og mellomalderlatin ‘contrafacere’; etterlikne. Kanskje et godt ord å bruke i stedet for «selfie»; Vent, jeg skal bare ta et kontrafei.

Tynt bånd av tekstil, cellofan eller liknende, med lim på én side. Teip.

Spøkefullt, nedsettende: Fyr, skapning, kar. «En underlig fysak». Uviss opprinnelse, muligens til fy og -sak, fra tysk Sack ‘sekk’, jf. tykksak.

Orienteringsfag. Brukt i skolen, tidligere undervisningsfag og samlebetegnelse for emnene geografi, historie, samfunnslære og naturfag.

En rettlinjet, grei, real person. Som adverb, ‘rett’: «Kjøre skvær i fjellveggen». Også om tversgående/tverrstilt: «En båt med skvær akterende». Fra engelsk ‘square’; firkantet.

Tykk kjepp med forgreining i den ene enden; høygaffel. Også en stor, grov stokk (lurk) eller en stor og tung kar. Av norrønt ‘forkr’. På engelsk: Oppstått fra nord-fransk ‘forque’, via latin ‘furca’.

Strikket/heklet bluselignende plagg. Også på dialekt brukt som vanlig bomullsgenser for kvinner og menn. Fra engelsk ‘jumper’, avledet av jump ‘hoppe’; grunnbetydning ‘plagg som det er lett å hoppe i’.

Kolonialbutikk, kolonialvarer. «Handle matvarer på kolonialen». Kolonialforretning: Dagligvareforretning. Også adjektiv som gjelder kolonier.

Puffe, dytte, støte borti: «Skumpe til hverandre». Også skake, humpe: «Bilen skumpet bortover den hullete veien». Beslektet med svensk dialektalt skimpa: ‘hoppe’.

Gjøre narr av noe/noen, spøke, spotte, harselere, drive gjøn med. Fra fransk ‘railler’.

Føle avsky, ekkelhet over noe eller noen: «Jeg vemmes ved tanken». Beslektet med ‘vammel’. Av henholdsvis gammeldansk ‘væmiæ’ og gammelsvensk ‘væmia’. Som adjektiv: Vemmelig.

Brukes i uttrykket ‘slett ikke ueffen(t)’: Slett ikke verst, ganske bra, smart. Motsatt: Ueffen; ganske dårlig. Foreldet om ulike tall, oddetall, ikke effen; ‘efne og uefne tall’.

Servere mat og drikke: «Traktere gjestene med kaffe»; behandle dårlig: «Stygt traktert»; å kunne bruke/mestre: «Hun trakterer pianoet med stor ferdighet». Fra latin ‘tractare’.

Sjofelt, skurkaktig: «Det var nederdrektig gjort». Også ubehagelig, forferdelig, motbydelig. Fra tysk niederträchtig, egentlig ‘nedslått, ydmyk’.

Langbukser, kortbukser, stillongs. Etter tysk ‘Beinkleider’. 2. Mosebok: «Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå.»

Glo, glane, måpe dumt og nysgjerrig. Også å være fjern, passiv, handlingslammet: «Sitte og kope». Fra norrønt ‘kópa’.

Person som er drevet fram for å yte noe særskilt på et felt: «Politisk broiler», «idrettsbroiler». Også kylling som fôres opp for kjøttets skyld og slaktes når den har nådd en spesifikk vekt.