Nedsettende eller spøkefullt: En fattig, fillete, forkommen person, tigger. Fra spansk lázaro; ‘fattig, spedalsk person’, av det bibelske egennavnet Lazaro (Lasarus), Luk. 16:20. «Hvor har denne lasaronen lært seg sin perfekte engelsk-uttale?» – Torfinn Haukås, «Svindlere», 1976.
Nedsettende om en moteløve, dandy, snobb; en mann med altfor elegante, moderne klær. Forfengelig herre som legger vinn på å opptre altfor flott. Av nedertysk ‘laps’; narr. «En højst moderne dres, syet som til en ung laps» – Thomas Krag, «Ada Wilde», 1896.
Normal, vanlig, forventet, påkrevd tilstand. Egentlig verdi av mynt lik pålydende verdi. Fra italiensk ‘pari’, av latin ‘par’; lik, tilsvarende. «Appetitten min var under pari» – Elisabeth Eide, «Utviklingens hjul», 1997.
Mann med taktfull oppførsel; dannet, hensynsfull, høflig mann. Fra engelsk ‘gentleman’ etter fransk ‘gentilhomme’. «I omgang med henne er han den fullendte gentleman, omtenksom, kvalitetsbevisst, elegant» – Knut Faldbakken, «Alt hva hjertet begjærer», 1999.
Skrønemaker, lurendreier, en person som lurer penger fra folk. Egentlig en person som slår plater, blikkenslager. Fra middelnedertysk ‘plattensleger’; plateslager. «Kristiania [var] som rene fluepapiret på ransmenn, lommetyver, bondefangere og plattenslagere» – Bernt Rougthvedt, «Riverton», 2007.
Utspekulert, lur, dreven. Etter nedertysk ‘dörchdräven’, tysk ‘durchtrieben’; gjennomdreven, gjennomøvd. «Durkdrevne svindlere som stjeler enkens skjerv og den fattiges eneste lam og blir fete av det» – Aksel Sandemose, «Minner fra andre dager», 1975.
Begå en lovstridig handling. Etter tysk ‘verüben’; begå, utføre. «Han var den som hadde forøvet tyveriet» – Nini Roll Anker, «Huset i Søgaten», 1923.
Vrien og vrang person, tverrbukk. «Han [var] en vriompeis, helt umedgjørlig» – John Ege, «Dominoklubben», 1995.
Skøyerfant. Person som gjør spillopper/skøyerstreker. Avledet av å ‘spille opp’; sette liv og fart i noe. Brukt av P. Chr. Asbjørnsen i «Norske Folke- og Huldre-Eventyr», 1879.
Godslig, gemyttlig, hyggelig, munter. Via tysk, fra latin ‘jovialis’: ‘som tilhører Jupiter’, en planet som etter astrologene i middelalderen gav et lyst, fornøyd sinn. «[Han er] undersætsig, robust og jovial» – Henrik Ibsen, «Efterladte Skrifter I».
En uordnet flokk, hop. Uvisst opphav. «[Han har det] største talent av hele hurven!» – Gunnar Heiberg, «Samlede dramatiske verker II», 1918.
Større måltid omtrent midt på dagen, mellom frokost og middag, i nyere tid populært kalt lunsj. «Mor vil spandere lunsj på kafé. – Mener du formiddagsmat? spør mormor.» – Tove Nilsen, «Skyskrapersommer», 1996.
Høflig, imøtekommende, verdensvant, selvsikker. Omdannet av dansk ‘belev’, påvirket av ‘leve’, fra nedertysk ‘belevt’, jf. tysk ‘beliebt’, ‘avholdt, elsket, kjær’. «Jeg [har] vært tvunget til å utvikle en form for beleven og verdensvant sjarm som de færreste kvinner klarer å motså» – Thomas Lundbo, «Synkere og svevere», 2010.
Uvanlig streng, umenneskelig, hard, uforsonlig. Avledet av gresk ‘drakon’; drage. Etter den greske lovgiveren Drakon, kjent for sin strenge lovgivning for Athen 621 f.Kr. «Likevel har Trump straffet landet med drakoniske sanksjoner [..]» – Dagbladets Morten Strand, 2019.
Ung gutt eller svært ung mann, mellom barnealder og voksen alder. Brukes også muntlig om begge kjønn. Etter tysk ‘Jüngling’. «En endnu ikke fuldt udviklet yngling på nitten år» – Henrik Ibsen, «Kejser og Galilæer», 1873.
Hustru, kone, kvinne. Ofte brukt poetisk eller spøkefullt. Av norrønt ‘víf’; opphavlig trolig ‘innsvøpt’, beslektet med ‘vifte’. «Fæst dig en fager ungmø til viv» – Henrik Ibsen, «Gildet på Solhaug», 1883.
Gutt, smågutt. Gjerne brukt som kjælenavn. Muligens beslektet med ‘puke’, norrønt ‘púki’; liten djevel. «Naa, aa er’e du heder idag, pjokken?» – Sfinx: «Vi og Voreses», 1899.
Familie, husstand. Annet ledd, ‘lyd’; av norrønt ‘lýðr’, ‘ljôðr’; folk. Beslektet med tysk, flertall; ‘Leute’. Samling mennesker, flokk; kirkelyd, møtelyd, huslyd.
Tålmodig, overbærende. En som lenge finner seg i feil eller urett. Også langtekkelig. Av middelnedertysk ‘lankmodich’, jf. tysk ‘langmütig’. «Du er like bestemt paa forhaand som altid og like langmodig naar det kommer til stykket» – Kristian Elster, «Av Skyggernes Slekt», 1919.
En gift manns elskerinne. Av norrønt ‘friðla’, til ‘friðill’; elsker. «Hun flykter fra klosteret for å bo på hans slott som hans frille» – Lorentz Eckhoff, «Adelsmannen», 1938.