Mulkt

Bot/pengebot eller tvangsmulkt. Fra latinsk ‘mulcta’. Å «avsitte en mulkt»: Sone fengsel i stedet for å betale.

Pille

…eller pelle. Verb som brukes bl.a. om å grave fram, å ribbe fjærene av en fugl, å plukke noe, å fikle med noe, å dra hjem/komme seg unna. Kommer fra latinske ‘pilare’ via tysk.

Ordhag

En som er flink til å velge sine ord, ordfør, flink til å snakke og svare for seg. Også morsom, vittig.

Nils

Tåpelig, tufsete, dum, å være helt på jordet. Egennavn brukt som adjektiv. «Å være helt Nils» var vanlig uttrykk på Østlandet i trettiårene.

Musisere

Framføre musikk, underholde seg selv eller andre med å synge og spille. Jf. tysk ‘musizieren’.

Noksagt

Dumrian, sinke, tosk: «Han følte seg som en noksagt blant alle spesialistene.» Av ‘nok sagt’, brukt eufemistisk «det er sagt nok, resten forstås av seg selv».

Fjetret

Trollbundet, lamslått, fascinert. Fra subst. fjetre, norrønt fjǫtra, av fjǫturr ‘bånd, lenke’.

Nennsom

Skånsom, varsom. «Gjøre noe med nennsom hånd». Som adverb: «Det må gjøres nennsomt».

Vammel

Kvalmende, ekkel, søtlig: «En vammel smak». I overført betydning: «Vamle talemåter». Beslektet med norrønt ‘váma’ (kvalme) og latin ‘vomere’ (kaste opp).

Fnatt

Brukt som ‘å få fnatt’: bli svært irritert, gå fra vettet, bli gal. Synonymt med ‘skabb’: smittsom hudsykdom.

Vitterlig

Kjent, åpenlys: ‘være vitterlig for alle’. Også som adverb, virkelig: ‘jeg la da vitterlig boka her’ eller som kunngjøring: ‘gjøre vitterlig’. Fra lavtysk, jamfør norrønt ‘vitrligr’.

Stensil

Vokspapir til å maskinskrive tekst på som skal mangfoldiggjøres. Også avtrykk laget med stensil: «Dele ut en stensil til elevene». Fra gammelfransk/latin.

Ueffen

Egentlig om tall: ulike. Nå bare i overført betydning i uttrykket ‘ikke ueffen’: Ikke verst, ganske bra.

Perpleks

Lamslått, forbløffet, forvirret, rådvill. Via fransk ‘perplexe’, fra latin ‘perplexus’: «Innviklet», «forvirret».

Back to Top