Gode, gamle ord

Adjektiv. Flott, elegant i klesveien. «Fin og fjong». Fra fransk ‘fion’.

Knapp levemåte, fattigdom: «Det ble smalhans utover vinteren». Fra lavtysk ‘smalehans’; utsultet stakkar.

En utellelig mengde, et enormt antall: «Myriader av mygg». Av gresk ‘myrias’, egentlig ’10 000′.

Dårlig, stakkarslig betaling. Sjofelt, nedrig: «Dette var lusent gjort!» Også gjerrig, ussel, fattig.

Gemyttlig samtale, prat. «Få seg en hyggelig passiar». Fra nederlandsk, opprinnelig malaysisk.

Spasere. Gå ut med/lufte: ‘Promenere hunden sin’. Fra latin, via fransk, opphavlig ‘drive fram’.

Grundig, ordentlig. Være god til noe. Fra latin, via fransk, egentlig ‘særskilt’/’spesiell’.

Litt etter litt, smått om senn. Fra fransk: ‘peu à peu’.

Mange, en drøss, utallige. Uvisst opphav, dannet etter tallord på -ten.

Utspekulert, listig, lur. «Dette var en utkrøpen måte å gjøre det på».

Adverb; nylig: «Jeg møtte henne forleden». Også brukt om tidsrom nært forut for taletidspunktet; «forleden dag»: for noen dager siden. Fra lavtysk, av foreldet ‘forlide’ (forløpe).

Unnskyld/sorry. Be om unnskyldning/tilgivelse. ‘Forlatelse’ har religiøst opphav og betyr tilgivelse.

Bot/pengebot eller tvangsmulkt. Fra latinsk ‘mulcta’. Å «avsitte en mulkt»: Sone fengsel i stedet for å betale.

(En som er påståelig, ikke vil oppgi sin mening, holder på sin rett. Etter tysk ‘rechthaberisch’.

Overdrevent fin, snerpete, overkorrekt. Sammensatt av fransk ‘tarte’ og norrønt ‘finn’.

Hylster, etui, beholder. Fra tysk, av middelalderlatin.

Usling, kjeltring, person som har begått vanærende handlinger. Fra norrønt.

…eller pelle. Verb som brukes bl.a. om å grave fram, å ribbe fjærene av en fugl, å plukke noe, å fikle med noe, å dra hjem/komme seg unna. Kommer fra latinske ‘pilare’ via tysk.

En som er flink til å velge sine ord, ordfør, flink til å snakke og svare for seg. Også morsom, vittig.

Tåpelig, tufsete, dum, å være helt på jordet. Egennavn brukt som adjektiv. «Å være helt Nils» var vanlig uttrykk på Østlandet i trettiårene.