Børstraktor

Spøkefullt om en stor, dyr bil – firehjulstrekker eller SUV. Børstraktor ble et utbredt kallenavn på biltypen i Norge da store, firehjulsdrevne stasjonsvogner i løpet av 1980-tallet ble mer urbane. Betegnelsen baserte seg både på at bilene var relativt dyre i innkjøp og drift og at de ble oppfattet som terrengbiler som sjelden eller aldri så terreng. Det økende salgsvolumet av disse kjøretøyene hadde sammenheng med den såkalte jappetiden i norsk økonomi og at bilen fikk økt betydning som sosialt signalobjekt. I England brukes uttrykket «Chelsea tractor» tilsvarende.

«Noe må ha skjedd, mener jeg. Fra børstraktor til sykkel på et knapt tiår.» (Anne Holt, «Død joker», 1999)
«Kollektivfeltene bør være for busser, taxi, el- og hybridbiler og i tillegg biler med minst tre personer i. Så får de med minibusser og såkalte børstraktorer stille seg i køen, med mindre det er minst tre i kjøretøyet.» (Motor, nr. 1 2005)