Gode, gamle ord

Etter tysk, egentlig ‘forkludre’; av foreldet forhutle. En som ser elendig eller forkommen ut. «En forhutlet skikkelse».

Fare som en fant, loffe/reke omkring eller stikke av fra arbeidet. Å fantegå vil si at en arbeidstaker unnlater å møte på jobb eller forlater arbeidet uten å varsle om dette. Å fantegå vil være et brudd på arbeidsavtalen. Kommer av norrønt ‘fantr’ som betyr landstryker, fattig person eller rett …

Kommer fra et leketøy som etterligner ridning med kjepp mellom beina. Overført betydning: En sak/idé som en er (altfor) opptatt av: «Å bare ri sine egne kjepphester».

Fra tysk av spitz ‘utspekulert’ og finden ‘finne’. Å legge vekt på uvesentlige detaljer: «Debatten ble etter hvert svært spissfindig».

Sammentrekking av ‘Gud gi det’. Brukt som innledning av utropssetninger for å uttrykke ønske: «Gid de kom snart!» Også uttrykk for overraskelse: «Gid, er det sant?»

Sludder, tullprat, tøv, galskap, vanvidd. Fra fransk ‘galimatias’: Meningsløst snakk. Til grunn ligger nylatin ‘galli’, hane, og gresk ‘matheia’, kunnskap: En hanes kunnskap. Uttrykket brukes også på engelsk, spansk og portugisisk. Brukes dessuten ofte feilaktig som galematias på norsk. Eksempel: «Dette er det rene galimatias!» «Å nej, men så hold …

Fra latin dux: ‘fører’. Flinkeste elev i en klasse.

Fra engelsk, av latin non- og sensus ‘fornuft’. Tøv, vrøvl, vås, meningsløst.

Fra dansk: Bøllemose i København var tilholdssted for gutter som drev ramp. De ble fort kalt ‘bøller’. Var de veldig unge, het det ‘bøllefrø’. Være rå og brutal, oppføre seg bøllete.

Verb. Norrønt ‘blýgjast’. Samme opphav som ‘blyges’. Å føle skam: «Jeg blues ved tanken.» Lite brukt, men finnes igjen i uttrykk som bluferdighet og ublu.

Fra tysk. Lurt, smart, snedig. ‘Fiffig knep’, ‘fiffig påfunn’.

Verb, kanskje fra norrønt ‘hóta’, true. Fra tysk betyr det verne, beskytte, akte seg. Brukt som å ‘hytte med neven’ eller ‘hytte skinnet’.

…eller gemalinne. Fra tysk, egentlig ‘person som er bundet ved overenskomst’. Ektemann/hustru.

Fra fransk av ‘doux’ (mild). I nynorskordboka: Dusemang. I dårlig humør, ute av form, uvel.

Fra tysk, egentlig interjeksjon, etterligning av lyden fra en lirekasse. Meningsløs, forstyrrende eller kjedelig musikk eller tale.

Snakke på en brummende eller utydelig måte.

Jamfør norrønt nefsa ‘tukte/refse’. Uhyggelig, skremmende. ‘Det var nifst med den ulykken / en nifs opplevelse’.

Av verbet å slabbe: Søle/slafse. Sammenkomst der en drikker særlig kaffe eller te og snakker sammen. Særlig brukt som kaffeslabberas: Kaffeselskap.

Av dialektalt stiltre ‘stylte’, egentlig ‘gå på stive bein’. Refleksivt: Å gå varsomt, liste (seg), stiltre seg ut av rommet.

Fra italiensk av dilettare ‘glede (seg), nyte’, egentlig ‘en som nyter’. Person som dyrker en kunst eller et fag som hobby. Brukes også nedsettende som at man fusker i et fag.