Å slå med nevene, banke opp, pryle eller denge løs om du vil. Kanskje ikke et ord som burde vært brukt oftere, eller … Jo, det synes vi faktisk! For ordet er jo morsomt! Om man ikke velger å gjøre det, kan man i det minste true med det. Ordet kommer fra nedertysk «karnüffeln», jf. tysk «karnoffeln», fra verbet «knüffeln» som betyr å trykke eller skubbe.
Fiffig fakta: Ordet finnes også i substantivform; en karnøffel er en slyngel/slamp eller en kilevink/overhaling.
«Regissøren karnøflet brutalt skuespillerne.» (Rudolf Muus, «Kristiania forstadsscener og deres skuespillere», 1924)
«Nå må dere løpe som faen, ellers skal jeg karnøfle dere!» (Sverre Henmo, «Gutten til venstre», 2005)
Kilder: Ordbøkene og NAOB