Yppal

En som gjerne ypper seg, kjekker seg eller ypper til strid. Av «yppe» etter mønster av adjektiv som «vågal» eller «gøyal». Kan også bety aktiv, pågående eller tiltakslysten.

Eksempler: En yppal fyr. Ikke vær så yppal! Det var yppalt sagt.

«En gjeng kom slentrende, høyrøstet, yppal.» (Ebba Haslund, «Fra mitt Stromboli», 1991)
«Et vakkert oppbud av yppal ungdom fra Teaterskolen.» (Dagbladet, 1955)

Børstraktor

Spøkefullt om en stor, dyr bil – firehjulstrekker eller SUV. Børstraktor ble et utbredt kallenavn på biltypen i Norge da store, firehjulsdrevne stasjonsvogner i løpet av 1980-tallet ble mer urbane. Betegnelsen baserte seg både på at bilene var relativt dyre i innkjøp og drift og at de ble oppfattet som terrengbiler som sjelden eller aldri så terreng. Det økende salgsvolumet av disse kjøretøyene hadde sammenheng med den såkalte jappetiden i norsk økonomi og at bilen fikk økt betydning som sosialt signalobjekt. I England brukes uttrykket «Chelsea tractor» tilsvarende.

«Noe må ha skjedd, mener jeg. Fra børstraktor til sykkel på et knapt tiår.» (Anne Holt, «Død joker», 1999)
«Kollektivfeltene bør være for busser, taxi, el- og hybridbiler og i tillegg biler med minst tre personer i. Så får de med minibusser og såkalte børstraktorer stille seg i køen, med mindre det er minst tre i kjøretøyet.» (Motor, nr. 1 2005)

Krokodilletåre

Uekte tåre, tåre som ikke er ektefølt. Også brukt om hyklersk medfølelse eller sorg. Kommer av en gammel oppfatning om at krokodiller gråt som barn for å lokke til seg folk, for så å spise dem når de kom nærmere.

«Enda godt at fruen var standhaftig og ikke ga etter for hennes krokodilletårer.» (Bergljot Hobæk Haff, «Den guddommelige tragedie», 1989)
«Får jeg lov til å gråte en krokodilletåre på dine vegne?» (Dag Solstad, «Spiraler», 1965)
«Lona fældte atter sine routinerede krokedilletaarer. Hun havde havt en dygtig instruktør.» (Rudolf Muus, «Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde», 1914)

Oppesen

Føle seg ovenpå, freidig, kjepphøy. Av uviss opprinnelse, muligens avledet av ordet ‘oppe’, jf. suffikset -en.

«Saa ja, vær bare oppesen!» (Nils Kjær, «Samlede skrifter»)
«Han som var så oppesen i går.» (Tove Nilsen, «Etter Kairo», 2000)

Kokotte

Ei kvinne som lever av sine flyktige elskovsforhold. Fra fransk ‘cocotte’, grunnbetydning ‘høne’ (i barnespråk), avledet av coq (‘hane’). «At vise frem læggene sine, det gjorde bare kokotter og denslags» – A-magasinet, juli 1927. «Din utuktige, ødsle kokotte!» – Jens Bjørneboe, «Blåmann», 1959.

Lurendreier

En lur person eller listig svindler. Fra nedertysk ‘lurrendreier’; person med falskt pass eller flagg, svindler, bedrager. Også brukt spøkefullt som luring. «Han er ikke af disse lurendreiere, disse faar i ulveklæder, som snige sig omkring den værgeløse uskyld» – Camilla Collett, «Amtmandens Døttre», 1855.

 

Depravere

Forderve (moralsk): En depravert person. Fra fransk ‘dépraver’, av latin ‘depravare’, grunnbetydning ‘forvri, forvrenge’, overført også ‘forderve’. «Vi stamme fra en depraveret slægt.» – Henrik Ibsen, «Efterladte Skrifter».

Akkedere

Forhandle (om), ha drøftinger (om), diskutere. Samme opprinnelse som akkordere. «Bistand, som man maatte «akkedere» sig til» – Nicolai Ramm Østgaard, «Fra Skov og Fjeld», 1858. «Bak en container i Tollbugata står to prostituerte og akkederer med en potensiell kunde» – Aftenposten 11.01.2014.

Bøtteknott

Liten tass, småvokst gutt eller mann. «[De] stakk ansiktene sammen og snakket akkurat så lavt at jeg kunne høre det, se på den bøtteknotten der.» – Lars Saabye Christensen, «Halvbroren», 2001.

Muntrasjonsråd

Person som skaper munter stemning, spøkefugl. «Det var for alle et mysterium at to slike alvorlige dødsengler hadde kunnet avle en slik sprakende muntrasjonsråd som Pelle» – Agnar Mykle, «Lasso rundt fru Luna», 1954.

Gem

Grei, sporty, hyggelig å ha med å gjøre. Fra engelsk «game». «Muttern er gem, hun!» – Eva Ramm, «Med støv på hjernen», 1958.

Gnaven

Gretten. Dansk form ‘gnaven’, av gammeldansk ‘gnave’, tilsvarer norrønt ‘gnaga’. «Gamle skolemor var gnaven» – Henrik Ibsen, «Brand», 1885.

Besøkelsestid

Brukt i uttrykket «kjenne sin besøkelsestid»: Å forstå når den rette anledning er der, og vite å benytte seg av den. Opprinnelse fra Bibelen 1930, Lukas 19:44: «[…] og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.»

Åbit

Tidlig frokost, spesielt på landet. Første ledd av norrønt ‘ár’; tidlig. Annet ledd jf. ‘bitå’; første frokost omkring klokken 4:30. «Den første morgen bar moren aabiten op til Ivar, mens han laa i sengen.» – Sigrid Undset, «Korset», 1922.

Judaskyss

Forrædersk, troløst kyss; forræderi under maske av vennskap; bedragersk foreteelse. Etter Matt. 26:47-50. «Giftigt Judas-kys» – Henrik Ibsen, «Digte», 1875.

Gardinpreken

Skjennepreken som en kone holder for mannen sin, bak sengegardinene (dvs. på tomannshånd). Jf. tysk ‘Gardinenpredigt’, engelsk ‘curtain lecture’. «Det hendte jo [..] at hun fant et lager av halvspist sjokolade og store mengder godteripapir. Da holdt hun en ernæringsfysiologisk gardinpreken». – Simon Flem Devold i Aftenposten, 1987.

Øyentjener

Hykler, servil person. En som gjør sin plikt når andre (spesielt overordnede) ser det, men som ellers er upålitelig. Etter middelnedertysk ‘ōgendener’, tysk ‘Augendiener’. «Du er viet til en anden gjerning end den at være Tronds øientjener.» – Sigrid Undset, «Kransen», 1920.

Køpenickiade

Svindel, bløff, lureri hvor noen opptrer under falskt navn og urettmessig utgir seg for å ha en bestemt myndighet. Fra tysk ‘Köpenickiade’, avledet av stedsnavnet Köpenick, etter den tyske byen hvor en skomaker i 1906 fikk utlevert bykassen etter militær ordre da han utgav seg for å være kaptein. «Den kronikken de hadde trykt var et falsum, en køpenickiade.» – Torfinn Haukås, «Svindlere», 1976.

Underskjønn

Vidunderlig skjønn, vakker. «Den underskjønne Magda! Det vakreste Vestøy har å by på.» – Chris Tvedt, «Dødens sirkel», 2010.

Judasøye

Et lite kikkhull i dør til fengselscelle eller i inngangsdør til hus eller leilighet. Jf. engelsk «Judas window», «Judas hole», fra disippelen Judas Iskariot som forrådte Jesus.

Fiffig fakta: I mange, mange år har det vært vanlig å holde oppsyn med fanger i fengsel gjennom judasøynene. Judasøynene i gamle Halden fengsel fra 1863 ble etter hvert malt over fordi det ble en for stor psykisk belastning for de innsatte, ifølge Halden Arbeiderblad.

«Fangevokterne kan ikke se oss fra judasøyet i døren.» (Arthur Omre, «Smuglere», 1935)
«En tynn lysstråle gikk gjennom judasøyet i cellen.» (Jens Bjørneboe, «Den onde hyrde», 1960)
«Han ringte på døren og stilte seg utenfor judasøyets rekkevidde». (Lars Saabye Christensen, «Blodets bånd», 1985)

Back to Top