Hurra, endelig et ord på w! Men dessverre nok et verb som er utelatt fra bokmåls- og nynorskordbøkene. Da setter vi vår lit til Det norske akademis ordbok: Wallraffe betyr å arbeide under falsk identitet for å drive (især journalistiske) undersøkelser (også kalt undercover-journalistikk). Fra tysk «wallraffen», avledet av etternavnet …
Mellombar betyr at en person er bar mellom to klesplagg, for eksempel mellom genser og bukse der huden/magen kommer til syne. For tida er det populært blant ungdommer (og enkelte rare voksne) å være mellombar, kanskje spesielt på sommeren – men også ellers i året. Det ser kaldt ut! Som …
En som gjerne ypper seg, kjekker seg eller ypper til strid. Av «yppe» etter mønster av adjektiv som «vågal» eller «gøyal». Kan også bety aktiv, pågående eller tiltakslysten. Eksempler: En yppal fyr. Ikke vær så yppal! Det var yppalt sagt. «En gjeng kom slentrende, høyrøstet, yppal.» (Ebba Haslund, «Fra mitt …
Spøkefullt om en stor, dyr bil – firehjulstrekker eller SUV. Børstraktor ble et utbredt kallenavn på biltypen i Norge da store, firehjulsdrevne stasjonsvogner i løpet av 1980-tallet ble mer urbane. Betegnelsen baserte seg både på at bilene var relativt dyre i innkjøp og drift og at de ble oppfattet som …
Uekte tåre, tåre som ikke er ektefølt. Også brukt om hyklersk medfølelse eller sorg. Kommer av en gammel oppfatning om at krokodiller gråt som barn for å lokke til seg folk, for så å spise dem når de kom nærmere. «Enda godt at fruen var standhaftig og ikke ga etter …
Føle seg ovenpå, freidig, kjepphøy. Av uviss opprinnelse, muligens avledet av ordet ‘oppe’, jf. suffikset -en. «Saa ja, vær bare oppesen!» (Nils Kjær, «Samlede skrifter») «Han som var så oppesen i går.» (Tove Nilsen, «Etter Kairo», 2000)
Ei kvinne som lever av sine flyktige elskovsforhold. Fra fransk ‘cocotte’, grunnbetydning ‘høne’ (i barnespråk), avledet av coq (‘hane’). «At vise frem læggene sine, det gjorde bare kokotter og denslags» – A-magasinet, juli 1927. «Din utuktige, ødsle kokotte!» – Jens Bjørneboe, «Blåmann», 1959.
En lur person eller listig svindler. Fra nedertysk ‘lurrendreier’; person med falskt pass eller flagg, svindler, bedrager. Også brukt spøkefullt som luring. «Han er ikke af disse lurendreiere, disse faar i ulveklæder, som snige sig omkring den værgeløse uskyld» – Camilla Collett, «Amtmandens Døttre», 1855.
Forderve (moralsk): En depravert person. Fra fransk ‘dépraver’, av latin ‘depravare’, grunnbetydning ‘forvri, forvrenge’, overført også ‘forderve’. «Vi stamme fra en depraveret slægt.» – Henrik Ibsen, «Efterladte Skrifter».
Forhandle (om), ha drøftinger (om), diskutere. Samme opprinnelse som akkordere. «Bistand, som man maatte «akkedere» sig til» – Nicolai Ramm Østgaard, «Fra Skov og Fjeld», 1858. «Bak en container i Tollbugata står to prostituerte og akkederer med en potensiell kunde» – Aftenposten 11.01.2014.
Liten tass, småvokst gutt eller mann. «[De] stakk ansiktene sammen og snakket akkurat så lavt at jeg kunne høre det, se på den bøtteknotten der.» – Lars Saabye Christensen, «Halvbroren», 2001.
Person som skaper munter stemning, spøkefugl. «Det var for alle et mysterium at to slike alvorlige dødsengler hadde kunnet avle en slik sprakende muntrasjonsråd som Pelle» – Agnar Mykle, «Lasso rundt fru Luna», 1954.
Grei, sporty, hyggelig å ha med å gjøre. Fra engelsk «game». «Muttern er gem, hun!» – Eva Ramm, «Med støv på hjernen», 1958.
Gretten. Dansk form ‘gnaven’, av gammeldansk ‘gnave’, tilsvarer norrønt ‘gnaga’. «Gamle skolemor var gnaven» – Henrik Ibsen, «Brand», 1885.
Brukt i uttrykket «kjenne sin besøkelsestid»: Å forstå når den rette anledning er der, og vite å benytte seg av den. Opprinnelse fra Bibelen 1930, Lukas 19:44: «[…] og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.»
Tidlig frokost, spesielt på landet. Første ledd av norrønt ‘ár’; tidlig. Annet ledd jf. ‘bitå’; første frokost omkring klokken 4:30. «Den første morgen bar moren aabiten op til Ivar, mens han laa i sengen.» – Sigrid Undset, «Korset», 1922.
Forrædersk, troløst kyss; forræderi under maske av vennskap; bedragersk foreteelse. Etter Matt. 26:47-50. «Giftigt Judas-kys» – Henrik Ibsen, «Digte», 1875.
Skjennepreken som en kone holder for mannen sin, bak sengegardinene (dvs. på tomannshånd). Jf. tysk ‘Gardinenpredigt’, engelsk ‘curtain lecture’. «Det hendte jo [..] at hun fant et lager av halvspist sjokolade og store mengder godteripapir. Da holdt hun en ernæringsfysiologisk gardinpreken». – Simon Flem Devold i Aftenposten, 1987.
Hykler, servil person. En som gjør sin plikt når andre (spesielt overordnede) ser det, men som ellers er upålitelig. Etter middelnedertysk ‘ōgendener’, tysk ‘Augendiener’. «Du er viet til en anden gjerning end den at være Tronds øientjener.» – Sigrid Undset, «Kransen», 1920.
Svindel, bløff, lureri hvor noen opptrer under falskt navn og urettmessig utgir seg for å ha en bestemt myndighet. Fra tysk ‘Köpenickiade’, avledet av stedsnavnet Köpenick, etter den tyske byen hvor en skomaker i 1906 fikk utlevert bykassen etter militær ordre da han utgav seg for å være kaptein. «Den …