Gode, gamle ord

Person som skal opp til artium. Populært kalt russ. Avledet av (examen) artium med suffikset -aner. «Jeg læser [..] norsk paa Heltbergs skole med artianere» – Bjørnstjerne Bjørnson, Gro-tid, 1921.

Frimodig, freidig, nesevis. Fra nedertysk ‘fripostig’, «frekk», omdannet av ‘friböstig’, grunnbetydning «som bærer brystet fritt». «De blev allesammen lidt mer fripostige og talte høiere og friere» – Hans Aanrud, Fortællinger III, 1923.

Lue med skygge/brem. Populært kalt ‘caps’, fra engelsk, tatt inn i den norske ordboka i formen ‘kaps’ som «enkel, rund lue med stor skygge». «Hun lot hans skyggelue danse paa sin pekefinger» – Knut Hamsun, Markens Grøde, 1917.

En søt, henrivende, vidunderlig, uimotståelig person. Av ‘bedåre’, fra middelnedertysk ‘bedoren’, grunnbetydning ‘gjøre til dåre’; virke betagende.

Evne til å virke seksuelt tiltrekkende, såkalt «sex appeal». Fra engelsk, egentlig «det», substantivisert og popularisert gjennom novellesamlingen «It» av Elinor Glyn, 1927.  Digresjon: «It» er også en roman på over 1000 sider av Stephen King. Romanen tok fire år å skrive og handler om klovnen Pennywise som myrder barn. …

Noe som en korter tiden med, tidsfordriv, underholdning, få tiden til å gå. Av norrønt ‘þreyta’, egentlig ‘få til å tryte, ta slutt’.

Overført betydning: En hardtslående person. «En gammel slugger i PR-bransjen». I bokseverdenen: En råsterk, brutal bokser. Engelsk av ‘slug’; slå.

Gild, gjev, ypperlig, storartet. «Det var gromt». Beslektet med norrønt ‘gramr’ og ‘grimmr’; sint, ond, grusom.

Omstendelige eller unødvendige formaliteter/detaljer, egenheter/rariteter. Muligens fra dansk, trolig flertall av foreldet ‘dikkeda’; fjas, narrestrek(er).

Lang, framstikkende nese. Også brukt i overført betydning om en nesevis person: «Det raker vel ikke deg, ditt forbanna nesegrev.» (Ebba Haslund, «Fra mitt Stromboli», 1991)

Kuriositet, raritet, pedantisk formalitet. Fra nedertysk ‘snurrpiperie’: «Verdiløse saker, intetsigende snakk», jmf. tysk ‘Schnurrpfeiferei’.

Frimodig, optimistisk, ubekymret, uredd, modig: «En som går løs på oppgavene med friskt mot». Også lettsindig, uvøren, frekk, dristig: «En freidig fyr». Fra middelnedertysk ‘vreidich’, eldre tysk ‘freidig’.

Frekk, uoppdragen, hensynsløs gutt eller ung mann, slubbert, tølper. Fra tysk Lümmel, beslektet med lam og tysk dialekt ‘lumm’; slapp.

Uanstendig, dristig, noe som er forbundet med fare. «En vovet påstand», «vovede historier», «hun var temmelig vovet påkledd». Fra dansk ‘vove’, tilsvarer ‘våge’.

Sove lett, halvsove, slumre, døse, duppe av. Fra nedertysk ‘dormen’, beslektet med norrønt dúra: ‘sove’.

Helt tørr og derfor svært brennbar. Overført betydning; svært tørr: Knusktørre vitser, knusktørr humor. Kommer fra knusk, som er en tørket, svært brennbar sopp som kan brukes til opptenning av ild. Knusk er også tidligere brukt av leger for å stanse blødninger og av tannleger som spyttabsorberende middel.

Utrop til en som nyser. Fra latinsk pro = «for» og sit = «måtte det være», og oversettes med ‘må det være til nytte/gagn’. Uttrykket kommer av at overtroiske mente at et nys var et forvarsel på noe som enten var godt eller ondt, og man håpet dermed at nyset …

Dårlig, skral, syk, svak. «Jeg er krank i dag». Også ugunstig: «Få en krank skjebne». Via norrønt ‘krankr’, fra middelnedertysk ‘krank’.

Tiden omkring kl. 15. Brukt om ettermiddagsmåltid som spises rundt denne tiden; «Spise non». I middelalderen betegnelse for gudstjenestetid kl. 15, siden dagen ble regnet fra kl. 6. Fra norrønt ‘nón’, fra latin ‘nona’ som betyr niende time.

Sorgfull, skuffet, trist, gremmet. Være bedrøvet over noe. Fra middelnedertysk ‘bedroven’; uklar, grumsete.