Gode, gamle ord

Fra dansk: Bøllemose i København var tilholdssted for gutter som drev ramp. De ble fort kalt ‘bøller’. Var de veldig unge, het det ‘bøllefrø’. Være rå og brutal, oppføre seg bøllete.

Verb. Norrønt ‘blýgjast’. Samme opphav som ‘blyges’. Å føle skam: «Jeg blues ved tanken.» Lite brukt, men finnes igjen i uttrykk som bluferdighet og ublu.

Fra tysk. Lurt, smart, snedig. ‘Fiffig knep’, ‘fiffig påfunn’.

Verb, kanskje fra norrønt ‘hóta’, true. Fra tysk betyr det verne, beskytte, akte seg. Brukt som å ‘hytte med neven’ eller ‘hytte skinnet’.

…eller gemalinne. Fra tysk, egentlig ‘person som er bundet ved overenskomst’. Ektemann/hustru.

Dusement (eller dusemang) betyr å være ute av form, uvel, utilpass eller i dårlig humør/trist. Fra fransk «doucement» (skånsomt), avledet av «doux». Ordet har tidligere også vært brukt i betydningen stille, rolig, vennlig eller mild. Kanskje er du forkjølet og føler deg litt dusemang for tiden? Fiffig fakta: Stavanger-artisten August …

Fra tysk, egentlig interjeksjon, etterligning av lyden fra en lirekasse. Meningsløs, forstyrrende eller kjedelig musikk eller tale.

Snakke på en brummende eller utydelig måte.

Jamfør norrønt nefsa ‘tukte/refse’. Uhyggelig, skremmende. ‘Det var nifst med den ulykken / en nifs opplevelse’.

Av verbet å slabbe: Søle/slafse. Sammenkomst der en drikker særlig kaffe eller te og snakker sammen. Særlig brukt som kaffeslabberas: Kaffeselskap.

Av dialektalt stiltre ‘stylte’, egentlig ‘gå på stive bein’. Refleksivt: Å gå varsomt, liste (seg), stiltre seg ut av rommet.

Fra italiensk av dilettare ‘glede (seg), nyte’, egentlig ‘en som nyter’. Person som dyrker en kunst eller et fag som hobby. Brukes også nedsettende som at man fusker i et fag.

Klovn/narr. Av ordet ‘bajazzo’. Bajazzo er betegnelse for en komisk person i italienske folkekomedier som falt inn i de andres dialog med improviserte, morsomme replikker.

Forfriskning, trøst.

Av foreldet blu ‘unnselig’. Grovt ubeskjeden, skamløs.

Trolig av fus og fantast. Person som handler overilt.

Trofast tilhenger. Kommer fra tysk; en soldat under grev Pappenheim i trettiårskrigen. I uttrykket ‘kjenne sine pappenheimere’: Kjenne sine folk og vite hva en kan vente av dem.

Eiendeler, småsaker, reisegods, flyttelass, pikk og pakk.

En som har gått seg fast i en skår i fjellet. Også: Være helt opprådd.

Etter tysk av ‘Schlaraffe’ (doven person): Et lykkelig land der en får alt uten å arbeide. Kan kanskje med fordel brukes i debatten om borgerlønn?