Hurra, endelig et ord på w! Men dessverre nok et verb som er utelatt fra bokmåls- og nynorskordbøkene. Da setter vi vår lit til Det norske akademis ordbok: Wallraffe betyr å arbeide under falsk identitet for å drive (især journalistiske) undersøkelser (også kalt undercover-journalistikk). Fra tysk «wallraffen», avledet av etternavnet til forfatteren, journalisten og tyskeren Günter Wallraff. Etymologien viser til at han ved å ta identitet som den tyrkiske innvandreren «Ali» i Tyskland på 1980-tallet undersøkte slike innvandrere sine levekår, som han i 1985 skildret i bokform.
Fiffige fakta: Mange journalister har wallraffet for å sette søkelys på emner som korrupsjon, dårlige arbeidsforhold, annen kriminalitet, fattigdom eller diskriminering. Günter Wallraff tok lavtlønte og helseskadelige jobber for å avdekke innvandrerne sine levekår, og som resultat av dette innførte flere arbeidsplasser verneutstyr, støvmasker og kortere skift. Det året avsløringene og boka hans kom ut, ble «Ali» kåret til «Årets mann», med Mikhail Gorbatsjov på andreplass.
«Jeg walraffet rundt på høye hæler i en homseparade under karnevalet i Rio.» (VG, 2002)
«Den svenske journalisten Ester Blenda Nordström walraffet som tjenestepike lenge før walraffe var blitt et verb.» (Aftenposten, 2021)