En jeremiade er en – ofte langvarig eller hyppig – klagesang eller jammer. Fra tysk, avledet av navnet på profeten Jeremia, som regnes som opphavsmann til klagesangene i Bibelen. Eksempel: «Vi måtte høre på en lang jeremiade over samfunnsutviklingen».
Fiffige fakta: I dag er man kanskje oftest vitne til jeremiader i ulike kommentarfelt i den digitale verden. Og besøker man diverse politiske møter, kan jeremiader fra talerstolen oppta litt for mye av tiden. Ordet brukes også om litterære verk, vanligvis i prosa, men også i poesi, der forfatteren bittert klager over tilstanden i samfunnet og moralsk forfall. Slike tekster inneholder som regel en profeti om samfunnets umiddelbare eller truende sammenbrudd.
«Værklagene for femti år siden ligner påfallende de jeremiader vi hørte før den endelige sommervarmen noget forsinket kom». (Aftenposten, 1931)
«Overalt hørtes der jeremiader undtagen fra tranmælitene som brølte av henrykkelse.» (Øvre Richter Frich, «Gullåren», 1936)
Kilder: NAOB, Ordbøkene og Wikipedia.