Fra gresk «biblion»; «liten bok», og suffikset «-fil» fra gresk «philos»; «venn». Å være bibliofil er kort og godt det å være glad i bøker, eller at en bok er spesielt vakker og sjelden. Mange bibliofile er boksamlere. Eksempler: «Han er bibliofil», «Det var en skikkelig bibliofil utgave!» Bare erkjenn det: Trolig er du som leser dette ganske bibliofil av deg. Hvorfor ellers er du så opptatt av ord?
Fiffig fakta: Den eksklusive boksamlerforeningen Bibliofilklubben fylte 100 år i 2022. I forbindelse med feiringen uttalte styreleder (og advokat) Cato Schiøtz at «jeg kanskje heller burde ha kjøpt toromsleiligheter på Frogner i stedet for å bruke pengene på bøker. Det har jeg likevel aldri angret på.» Schiøtz har bygget opp en av Norges mest omfattende private boksamlinger med et bredt utvalg av norske førsteutgaver, topografiske beskrivelser, plansjeverk, polarlitteratur og krim. I tillegg samler han på kart og prospekter.
«Boken hører fremdeles til vår reiselitteraturs klassikere, men er nu en bibliofil sjeldenhet.» (Wilhelm Munthe, «Boknåm», 1943)
«En bibliofil lekkerbisken.» (Harald Grieg, «Den ene av de fire», 1982)
«En meget fin, gammel bibliofil utgave av beretningen om zulukongen Dingane.» (Bergljot Hobæk Haff, «Den guddommelige tragedie», 1989)
Kilder: NAOB, Ordbøkene, Wikipedia og Kapital.