Et ord som betyr sedvane, tradisjon eller skikk; en vanlig og etablert måte å gjøre noe på. Fra fransk «coutume».
Fiffig fakta for nerder: I handelsforhold har ulike kjente og vanlige kutymer i praksis utgjort en rettsregel som ofte har slått igjennom i domstolene med tanke på deklaratoriske lover; lover som er fravikelige. Etter hvert som de fleste lovregler i norsk rett har blitt gjort preseptoriske (ufravikelige), har ordet kutyme blitt mest omdefinert til å bety sedvane, skikk og bruk i vid forstand.
«Et slikt andragende maatte behandles i direktionsmøte … man kunde ikke gaa frem utenfor kutyme.» (Peter Egge, «Inde i Fjordene», 1920)
«Ved f. eks. Nationalteatret og Det nye teater er det dessuten kutyme at statistene får godtgjørelse for sine kostymer.» (Dagbladet, 1933)
«I århundrer fordret persisk kutyme at en kvinne holdt sitt hår og ansikt skjult for alle andre menn enn sin far, mann, brødre og onkler.» (Axel Jensen, «Gud leser ikke romaner», 1994)
Kilder: Ordbøkene, NAOB og Wikipedia.