I nyere bruk betyr det å være bramfri at man ikke er preget av blygsel, ikke tilbakeholden – en direkte og rett fram person. I opprinnelig bruk betyr ordet faktisk det motsatte: at man er beskjeden og fri for skryt, smålåten eller stillferdig.
Fiffige fakta: Få ord skaper mer bry enn de som skifter betydning! Slike skifter er en del av de endringene som et levende språk byr på. Aller vanskeligst blir det når ordene endrer betydning til det stikk motsatte. Fem eksempler på det – vi kaller dem pendelord – i 1900-tallets norsk, er forfordele, bjørnetjeneste, krokodilletårer, lemfeldig og bramfri. Bramfri betyr altså opprinnelig beskjeden, uten skryt og forsiktig, og slik blir det fremdeles definert i de fleste ordbøker. Det er logisk nok; er man fri for (brask og) bram, er man blyg. Men de fleste bruker ordet i dag, både i norsk og dansk, i betydningen uten blygsel, direkte og rett fram. Dersom man sier: «Han uttalte seg bramfritt», blir det oppfattet som at vedkommende snakket fullstendig åpent og uten omsvøp.
«Vi krever rene omgivelser og er villige til å betale, sier Unge Høyre enkelt og bramfritt.» (Aftenposten, 1972)
«[NN] har uttrykt seg usedvanlig bramfritt og fremfor alt klart i økonomisk vanskelige spørsmål.» (Aftenposten, 1987)
«Under krigen utførte hun stille og bramfritt et strålende arbeide for landsmenn i nød.» (Aftenposten, 1954)
Kilder: Ordbøkene, NAOB og Riksmålsforbundet.